Publisert: 15.02.2018 Oppdatert: 15.08.2018

Stikkord:

Koordinerte krav må til

Landbruks- og matministeren er nå oppdatert om hvilke tiltak svinebransjens organisasjoner gjennomfører for å sikre at minimumskravene for dyrevelferd innfris. Alle som er ledd i verdikjeden må ta sin del av ansvaret for oppfølgingen av dette.


Noe av det viktigste som har skjedd rent praktisk er kjøttbransjens revideringen av avtalen om Kvalitetssystem for landbruket (KSL). Fra 1. april i vår vil det svi for de 12 prosentene som ennå ikke har internkontrollsystemet KSL på plass i produksjonen sin. 20 prosent trekk i oppgjørsprisen når dyr leveres til slakteriet, uavhengig av hvilket slakteri de leverer til, er et tydelig signal fra slakteriorganisasjonene.

Det er bra. Det må bli strengere å unnlate å dokumentere at minimumskravene som stilles til praktisk dyrevelferd i grisehusene gjennomføres. Det er slett ikke urimelig overfor det store flertallet av kjøttprodusenter som har internkontrollen på plass. De kan allerede dokumentere at de tilfredsstiller minimumskravene eller mer. Slurvete praksis på dette området rammer ikke bare dyr, men alle produsenter, slakterier og hele bransjen. Slurvete og udokumentert praksis er også ødeleggende i forhold til forbrukerne og markedet.

Slakteriene kan ikke lenger fortsette å selge kjøtt fra produsenter som ikke følger regler og krav uten å ta seg betalt for dette. Det koster å måtte opprette egne varestrømmer for kjøttleveranser fra gårder som ikke følger internkontrollsystemet KSL. Det er viktig at slakteriene har lik praksis på dette området. Og det må koste å undergrave tilliten til dagens merkevarebruk. Den reviderte avtalen er helt grunnleggende for å skape tillit til norsk kjøtt og Nyt Norge-merket.

«Det er i det daglige arbeidet at god dyrevelferd skapes, ikke ved skrivebordet»

- Tore Mælumsæter, ansvarlig redaktør i Svin

Så kommer hjertesukket fra meg som skriver dette; i bestrebelsene på å rette opp de skadene som allerede har skjedd i forbrukernes og politikernes øyne, så må vi aldri glemme å se dette fra bondens side. Det er kjøttprodusenten som skal gjøre den praktiske jobben i grisehuset. Vi må aldri glemme at det er i det daglige arbeidet at god dyrevelferd skapes, ikke ved skrivebordet.

Derfor må dokumentasjonskravene til bonden samordnes mellom involverte aktører. Og de må gjøres så enkle som mulig. Det er allerede mye papirarbeid å passe på for bøndene. Praktikerne må slippe å måtte forholde seg til lange sjekklister fra flere hold. Dokumentasjonskravene må være enkle, effektive og samordnet med eksisterende dokumentasjonskrav som bonden allerede har. I dette arbeidet må slakteribransjen bruke den fellesarenaen de allerede har etablert for det den er verdt.