Konstruktiv debatt på Norsvins årsmøte

Svin nr. 4 – 2023

Leder Bjørn Ståle Bekkeheien i Norsvin Sørvest lurte på om styrets vedtak om å begrense produksjonen i besetninger som i stor grad har hatt engangspurkeproduksjoner er rett når vi ifølge Bekkeheien vet at 130.000 smågris – tilsvarende 12.000 tonn svinekjøtt – vil forsvinne som resultat av dette. 

– Næringa er bekymret, sa Bekkeheien.

Situasjon med overskuddsproduksjon
Norsvin Østfolds leder Christian Bjørnstad minnet Bekkeheien på at bransjen var i en situasjon med overskuddsproduksjon når vedtaket om engangspurkeproduksjon ble gjort. 

Til Bekkeheiens innlegg svarte Norsvins styreleder Per Inge Egeland at vedtaket om engangspurkeproduksjon ikke var et markeds­regulerende tiltak. 

– Styret har støttet seg til vurderingene gjort av Nortura totalmarked. Styret har forståelse for hva engangspurkeprodusentene står i, men står ved vedtaket som ble gjort, sa Egeland.

Sikre nok norsk svinekjøtt
Styreleder Sverre Tyldum i Norsvin Trøndelag mente at dersom nåværende engangspurkeproduksjon opprettholdes og rekruttering til næringa styrkes, vil det sikre nok norsk svinekjøtt på markedet både på kort og lang sikt. 

– 30 prosent av engangspurkeproduksjonen er i Trøndelag. Det uttrykkes bekymring om hvorvidt vi får produsert nok svinekjøtt om vedtaket står fast, mente Tyldum.

Styremedlem Harald Bøhnsdalen i Norsvin svarte at styret har forståelse for at utsendinger snakker på vegne av sin region og at engangs­purkeprodusenter ikke har gjort noe ulovlig.

– Flere har blitt rammet, men de har hatt fem år på å tilpasse seg. Gjennom god økonomi for alle, får vi god rekruttering til næringa, sa Bøhnsdalen. 

Fra venstre: Direktør Olav Eik-Nes i Norsvin satte årsmøte-deltakerne inn i året 2022 og veien videre. Styrets beretning samt selskaps- og konsernregnskap ble presentert av økonomisjef Jørn Jørgensen i Norsvin. Norsvin Østfolds leder Christian Bjørnstad minnet om at bransjen var i en situasjon med overskudds­produksjon når vedtaket om engangspurkeproduksjon. – Det uttrykkes bekymring om hvorvidt vi får produsert nok svinekjøtt om engangspurkevedtaket står fast, mente leder Sverre Tyldum i Norsvin Trønderlag ble gjort. Gradering avvik er helt nødvendig for å nyansere, mente leder Tore Rune Kummen i Norsvin Oppland.

Vil ikke komme så dårlig ut
Slaktegrisprodusent og rådgiver Øystein Moen i Norsvins fag- og organisasjonsavdeling sa i forbindelse med diskusjonen om engangspurkeproduksjon og underdekning av svinekjøtt at det i 2019 var 75 produsenter som søkte om midlertidig produksjon. 

– Dette utgjør ca. 11 000 tonn. I 2022 hadde allerede en stor del av disse 75 produsentene redusert produksjonen tilsvarende 5000 tonn. Med den effektivitetsveksten vi har, vil vi sannsynligvis ikke komme så dårlig ut med tilgangen på svinekjøtt, sa Moen.

Bekymret for seminprisøkninger
Formeringsbesetningseier og styremedlem Magnar Fjeldheim i Norsvin Sørvest var bekymret for at seminprisen stadig øker. 

– Bør vi se på andre inntektsmuligheter, spurte Fjeldheim.

Når det gjaldt høye seminpriser svarte direktør Olav Eik-Nes at avlsframgangen har resultert i at hver slaktegris ved årsskiftet hadde en ekstragevinst på vel 30 kr per slaktegris.

– Seminprisen utgjør ca. 35 øre pr kg kjøtt. Merverdien av produktet er langt høyere enn økningen i seminprisen. Når det gjelder å finne nye inntektskilder utenom seminsalget, er den internasjonale satsingen viktig. Vi lykkes veldig bra internasjonalt med TN70 purka og nå må vi øke fokuset og aktiviteten på farlinjen Topigs Norsvin Duroc som utvikles i Norge. Vi må øke antallet slaktegris i verden som har Norsvin-genetikk. Å øke eksportvirksomheten er det vi må satse på i framtida for å øke inntektene våre, sa Eik-Nes.

Er det virkelig er god økonomi?
Styremedlem Torbjørn Svinelid i Norsvin Sørvest spurte om det virkelig er god økonomi i norsk svineproduksjonen. 

– Næringa er bekymret for rekrutteringen, og hva med de som har tenkt å bygge nå og framover? Byggekostnadene er svært høye, mange grisehus er modne for vedlikehold og oppgradering. Økonomien er ikke god nok til at de tør å gjøre de nødvendige investeringene og derfor kan dekningsbidraget se bedre ut enn det egentlig er, sa Svinelid.

Egeland svarte at det må bli bedre økonomi i svineproduksjonen enn i dag for å få flere oppgraderinger og store investeringer.

– Det må være kostnadsdekning på de tiltak­ene som iverksettes, sa Egeland.

Fra venstre: FoU-sjef Eli Grindflek i Norsvin snakket om nye genteknologiske metoders betydning for norsk matproduksjon i et globalt perspektiv. Eli Johanne Gjerlaug er forsker i Norsvin og snakket om svinekjøtt som et klimavennlig og bærekraftig produkt. Ragna Steinveg fra Trønderlag mente at det er nødvendig med økte ressurser på markedsføring og tilstedeværelse i sosiale medier. Direktør Olav Eik-Nes presenterte den nye alvssjefen i Norsvin, Torunn Aasmundsstad. Ola Hedstein i reThink Food snakket om rollen til norsk svineproduksjon som matproduserende næring i et globalt perspektiv.

Redusert eksport svekker resultatet
Fra Hedmarksbenken mente foredlings- og formeringsbesetningseier Ole Bjarne Enger å ha fått med seg at resultatutviklingen i Norsvin er svakere på grunn av redusert eksport. 

– Finnes det andre markeder man kan selge genetikken i, spurte Enger.

Til det svarte Olav Eik-Nes at det er noen markeder det ikke er tilgang til fordi Norsvin mangler eksportsertifikater. Brasil er et eksempel og er et stort marked. 

– Dermed får vi ikke sendt sæd. Kun livdyr. Det er myndighetene som har ansvaret for dette gjennom Mattilsynet. Dette hindrer oss i dag for å få tilgang til nye markeder og dette er noe av det viktigste vi jobber med å få løst, sa Eik-Nes.

Tilsynskampanjen – hva har Norsvin gjort?
Leder Jon Midtbø i Norsvin Telemark etterlyste svar på hva Norsvin har gjort og hva vil de gjøre framover i forbindelse med offentliggjøring kampanjeresultatene. 

– Vi klarer ikke å formidle budskapet vårt. Dyrevernalliansen har store ressurser. Norsvin har lite i forhold. Svineprodusentene føler at de har blitt «den stygge andungen» som ingen vil ta i, sa Midtbø.

Styreleder Egeland svarte at selskapet har erfart at noen interessegrupper slipper lettere til i mediene og at det er vanskelig å komme med motsvar i mediene. 

– Dyrevelferd er viktig og en prioritert opp­gave. Det har blitt gjort en grundig jobb med innspill til dyrevernsmeldinga. Det har vært et strategisk valg å ligge litt lavt med innlegg i ulike medier fordi det fører til ytterligere støy og negativ oppmerksomhet. Det blir lagt en betydelig innsats i å jobbe for svinprodusentenes anseelse mot riktige miljøer selv om dette ikke er like synlig, sa styreleder.

To ulike budskap
Styremedlem Hans Tøger Holmsen i Norsvin Østfold mente at det er vanskelig å vite hvordan man skal forholde seg til to ulike budskap. 

– Slakteriet har tilsyn og sier alt er ok. Dagen etter kommer Mattilsynet og sier noe helt annet. Ved tilsyn kan man gjerne gi råd og veiledning heller enn å lete etter feil. En ekstern rådgiver som kunne komme på uanmeldte besøk hadde vært mer nyttig, sa Holmsen. 

Når det gjaldt tilsynsrapporten fra Mattilsynet og dyrevelferd savnet styremedlem Linda Vigre i Norsvin Sørvest retningslinjer fra sentralt hold om hva bøndene skal gjøre videre i saken. 

– En samlet næring må finne løsninger og være samkjørte med Mattilsynet. Hva er godt nok? Det er et stort regelverk å forholde seg til og alle må bidra for at vi skal få en næring vi er stolte av, sa Vigre.

Må tåle konstruktiv kritikk
Slaktegrisprodusent og styremedlem Kari Molle Bråten i Norsvin Østfold, som også ble gjenvalgt som varamedlem til Norsvin-styret, mente at bønder må tåle å ta imot konstruktiv kritikk og samtidig lære opp de unge så de vet hva de går til. 

– Vi må oppsøke kollegaer og være hverandres sparringspartnere. Det er også viktig å se på Mattilsynet som en ressurs. Men å måtte ta imot kritikk uten at det er rom for diskusjon, er vondt. I Østfold ble produsenter som var registrert med avvik, navngitt i lokalavisa, sa Molle Bråten.

Leder Tore Rune Kummen i Norsvin Oppland sa at ifølge tilsynsrapporten er det 56 % av svineprodusentene som har avvik:
– Det blir tolket som at 56 % har dårlig dyre­velferd eller driver dyremishandling. Gradering av avvik er helt nødvendig for å nyansere, sa Kummen.

Velferdsordningene er for dårlige
Kombinertprodusent og representant fra trønderbenken, Ragna Steinveg (og flere andre årsmøtedeltakere), mente at det er nødvendig med økte ressurser på markedsføring og tilstedeværelse i sosiale medier for å framsnakke næringa, og for å øke rekrutteringen.

– Velferdsordningene for bønder er for dårlige. Dette vil også ramme rekrutteringen av bønder. Det må jobbes for enklere saksbehandling for gravide bønder og gode avløserordninger slik at det gis rom for å ha et familieliv, mente Steinveg. Steinveg har en bachelor i husdyrfag og er i disse dager i ferd med å ta en mastergrad i husdyr­vitenskap ved Nord Universitet på Steinkjer.

Styreleder Egeland svarte at velferdsordninger er viktig å ta tak i for å sørge for framtidig rekruttering, og er med som innspill til jordbruks­forhandlingene. Han appellerte også til representantene fra Norges Bondelag som satt på tilhørerbenken til å ta med seg dette i det videre arbeidet med jordbruksforhandlingene. 

Nye krav til areal
Varaordfører Einar Myki fra Løten var opptatt av ny dyrevelferdsmelding og mente at nye forskrifter trolig vil medføre vesentlige byggebehov for mange produsenter. 

– Konsekvensen av dette kan bli at flere slutter, og det er bekymringsfullt, sa Myki.

Styreleder svarte at når det gjelder eventuelle framtidige pålagte krav som følge av nye forskrifter, blir kostnadsdekning for alt som blir pålagt et svært viktig element Norsvin tar med seg videre i arbeidet med å bedre rammevilkår for norske svineprodusenter.

Myki var varaordfører, men er nå nyvalgt ordfører for Norsvins årsmøte.

Kan næringa leve med at ikke alle legger om til SPF?
Kombinertprodusent og kornbonde Robert Heum fra Vestfoldbenken spurte Norsvin-styret om hvordan han skal legge om til SPF og hvordan han skal opprettholde SPF-statusen. 

– For meg er det litt komplisert. Kan næringa leve med at ikke alle legger om til SPF? Man kan risikere at det blir et skille mellom de som har SPF og de som ikke har SPF. Noen produsenter vil også gi seg dersom det blir krav om SPF, mente Heum.

Styreleder presiserte at det ikke er et absolutt krav til omlegging til SPF for alle produsenter.

– Men det er et sterkt ønske. For avlsbesetninger er det et absolutt krav. Når det er sagt, vil regionale saneringer og omlegging til SPF redu­sere smittepresset totalt sett. Men det er viktig at man ikke må føle seg presset. Det må være en motivasjon til å legge om til SPF hos svineprodusenten, sa Egeland.