Konsesjonsøkning gir nytt overskudd

Konsesjonsøkning gir nytt overskudd

Ved hevingene av konsesjonsgrensene i 1994 og 2003 gikk svinenæringen umiddelbart inn i store og langvarige overproduksjoner.

I regjeringserklæringa finner vi ambisjoner om igjen å heve konsesjonsgrensene, men landbruks- og matminister Listhaug fredet nivået så lenge vi hadde overproduksjon av svinekjøtt. Markedsbalansen vi nå ser kommer kan utløse disse endringene. Det er imidlertid en kjensgjerning at kun cirka 22 prosent av produsentene med avlspurker produserer opp til konsesjonsgrensa, og dette volumet utgjør cirka 35 prosent.

Blant de rendyrkede slaktegrisprodusentene stanger 35 prosent av produsentene i taket, noe som utgjør 65 prosent av volumet.

Spesielt hos smågrisprodusentene har vi altså svært mye å gå på innenfor eksisterende grenser. Vi vet også at spredearealet begrenser utvidelser i store deler av landet.

Dersom konsesjonsgrensene nå blir hevet, forteller historien oss at vi om to år igjen vil ha en ny overproduksjon. Heves grensen mye vil investeringene komme i områder med store spredeareal og kapitalsterke bønder, og produksjonen vil vris ytterligere mot sentrale strøk. Etter at vi nå har hatt flere magre år på rad med dårlig økonomi, tyder også mye på at en ny overproduksjon allerede om to år vil føre til at svært mange da vil velge å gi seg. En stor heving allerede nå kan derfor føre til en utilsiktet aksellerering av strukturen og forflytting av svineproduksjonen.

Norsvins strategi er at vi skal ha en styrt utvikling av strukturen i en landbrukstilknyttet svinenæring. Vi jobber derfor for å begrense økning av konsesjonsgrensene, og samtidig sikre oss at målepunktet for smågrisproduksjon vil bli endret dersom heving av grensene først kommer.