Stikkord: årsmøte
– Jeg synes Norsvinstyrets forslag om maksimum 150 utrangerte avlspurker per år er beskjedent. Har de ikke sett Norsvin Rogalands forslag? Utslakting av et par hundre purker i året hadde vært nok til å ta ned engangspurkeproduksjonen, sa Bjarne Bekkeheien, Rogaland. (Red. anm: Norsvin Rogaland ville i utgangspunktet regulere etter antall smågris, alternativt 210 utrangerte avlspurker per år, og en overgangstid på sju år med 15 prosent reduksjon hvert år).
Skal folk knekkes?
– Konsesjonsdebatten koker ned til antall omsatte slakta purker per år, og hvor lang overgangsordningen skal være. Men jeg er også opptatt av hvordan vi behandler hverandre som kolleger. Jeg trodde ikke at janteloven fantes i svinenæringa. Men det kan virke som om hver enkelt har satt seg ned for å regne på et tall som passer for sin egen produksjon, og justert behovet for overgangstid etter det. Fylkesmannen i Trøndelag ber i sin høringsuttalelse om åpning for at engangsprodusenter med stor gjeld som følge av store investeringer i driftsbygningen de senere år bør få en noe forlenget midlertidig konsesjon (lenger enn til 2021), og det synes jeg virker OK.
I debatten som har gått kan en av og til lure på om målet er å knekke folk som har investert, sa fylkesleder Sverre Tyldum i Norsvin Trøndelag.
– Det går veldig godt an å drive en konsesjonsbesetning med gode produksjonsresultater uten å ha høy rekruttering og stor utslakting av purker. Det funker utmerket i praksis det også, sa Maria Østerås, Hedmark.
Fra Østfold presiserte Christian Bjørnstad at når vi snakker om dette, så snakker vi ikke om en ny lov, men et
tillegg i forskriftene til eksisterende husdyrkonsesjonslov.
– I debatten er det lett å sette tingene opp mot hverandre, og min oppsummering av debatten er at mange har en tendens til å være seg sjøl nærmest, sa Bjørnstad.
Støtter innstramming
Norsvins styreleder Geir Heggheim kommenterte innleggene med å si at styret har forsøkt å angripe forskriftsendringen på et faglig grunnlag.
– Da mener vi at 150 utslakta purker er riktig nivå. Det er ingen grunn til å øke rekrutteringen nå. Vi har ei purke i dag som er bedre og mer holdbar enn noensinne. Lenge har vi fått spørsmål om hvorfor vi ikke gjør noe med engangspurkeproduksjonen, men det er egentlig myndighetenes ansvar. Når myndighetene endelig tar tak i problemstillingen og prøver å gjøre noe med engangspurkeproduksjonen, så ville det sett merkelig ut om vi ikke skulle støtte det. Vi vil ikke torpedere myndighetenes forslag til innstramminger, sa den avtroppende styrelederen.
– Sats mer i Sverige
Harald Bøhnsdalen, Norsvin Akershus, kommenterte organisasjonens nedgang i inntekter fra sædsalg.
Vi blir færre grisebønder, og vi får stadig mer effektive griser. Da må Norsvins inntekter fra sædsalg gå ned. Det er godt å se at Topigs Norsvins suksess har økt bidragene til avlen fra seks millioner kroner til 21 millioner. Sett i lys av dette synes ikke jeg at en nedgang i sædinntektene på én million kroner er spesielt urovekkende. I arbeidet med å løfte inntektene må vi ikke glemme Sverige. I dag gjør vi etter mitt syn altfor lite for å selge sæd og livdyr i Sverige. Vi må ha svenske selgere på plass der og gjøre det vi kan godt. Jeg besøkte en svensk besetning i fjor med 1700 purker med gammel svensk yorkshire og uten SPF. Har vi sovet i timen i Sverige? undret Bøhnsdalen.
Om å satse på livdyrsalg i Norge som nytt forretningsområde for Norsvin, sa Bøhnsdalen at forutsetningen må være at dette blir gjort på en mer effektiv måte enn i dag.
– Av alle avlsselskap i Nord-Europa er det vel bare Norsvin som ikke har kontroll med livdyrsalget. Men skal det gjøres, så må det gjøres skikkelig, mente han.
– Noen vil inn
– Det er mye som kan dukke opp av sjukdom i en besetning sjøl om en har sanert både en og to ganger. Det har vi sett eksempler på fra Jæren. Hvis alle skal løfte helsestatusen til nye høyder så tror jeg at alle må gjøre det samtidig. Jeg driver ren slaktegrisproduksjon, og jeg vil ha gris med godt immunforsvar. Når det gjelder ubalansen i svinekjøttmarkedet, så mener jeg at vi må stenge døra for nye produsenter. Det er folk med penger som gjerne vil inn i næringa, sa Sem Garborg, Rogaland.
– Jeg er enig i at overgang til SPF kan representere utfordringer. Men det er nettopp en slik overgang som totalt sett vil løfte konkurransekraften vår mest for næringa, sa Norsvins direktør Olav Eik-Nes.
Kan øke sædsalget ute
Han kommenterte også Harald Bøhnsdalens besøk i Sverige med å si at i Norsvin Internationals tid var Sverige vårt hjemmemarked. I dag er det Topigs Norsvin som har dette ansvaret, og de kjøper alt fra Norsvin.
– Jeg tror at en økning av sædsalget ute fra 20 000 til 100 000 solgte doser kan være realistisk. Men da snakker jeg ikke bare om Sverige, men hele det globale markedet. Det krever imidlertid en endring av kulturen mange steder. Betydningen av genetisk etterslep ved egen rekruttering må skjønnes og forstås. Vi er til stede i 54 land. Kulturen for å holde egne råner er sterk. Vi må endre kulturen i forhold til dette, og få fram hva det genetiske etterslepet og tapt avlsframgang betyr. Her må vi være mer framoverlent, sa Eik-Nes.
Dyr møkk
– Jeg synes at Norsvin burde involvere seg sterkere i fôrvarebransjen. Er for eksempel syntetiske aminosyrer OK i et fôr som vi skal kalle hundre prosent norskprodusert? Her må Norsvin oppdatere seg, mente Norsvin Hedmarks Bjørn David Bratlie.
– Og skal Norsvin satse på livdyromsetning? Ja, kanskje, men da synes jeg ikke de skal tjene penger på det. De skal komme oss kunder til gode. Jeg synes ellers at relasjonen til foredlingsbesetningene må bedres, ikke minst fordi vi har fått ei kvalitativt bedre purke. Jeg vet at det også jobbes med nye gjødselforskrifter. Jeg var nylig i Nederland, og der er produsentene desperate. De må betale fra 150 – 300 kroner per kubikkmeter møkk for å bli kvitt gjødsla. På Hedemarken koster det 30 – 40 kroner kubikkmeteren for å spre møkk rett utenfor grisehuset, sa Bratlie.
– Et paradoks
– Det sies at det er stor utenlandsk interesse for å se på norsk svineproduksjon fordi vi driver smått, har lite sykdom og så videre. Vi designer nå griser for helt andre kundegrupper enn de norske. Skal det vi utvikler og selger i stigende grad gå til gigafarmer? Dette er for meg et stort paradoks, og noe som kan være vanskelig å forsvare, sa Hans Harald Kirkevold fra Vestfold. Maria Østerås, Hedmark, var også inne på problemstillingen Hun lurte på om det er slik at vi har et motsetningsforhold mellom interesser ute og hjemme når det gjelder utviklingen av svineavlen.
– Stopp villsvinøkningen
Christian Bjørnstad, Østfold, overrasket neppe noen når han sa at «vi som bor i Østfold er opptatt av villsvin».
– Men nå forventer vi at dette løftes høyere opp. Vi er i en skjebnetime. Mange østfoldinger sitter med en følelse av at vi har snakket om dette for døve ører lenge. Nå ser det omsider ut til å snu seg. Det sies at det er 1000 villsvin i Norge. I Østfold tror vi ikke lenger på det tallet. Hvorfor har populasjonen økt så mye? Den har økt i Norge fordi populasjonen er kjempestor i Sverige. De trenger mat, og da må de flytte seg stadig lenger nordover. Jeg kjenner veterinærer i Østfold som sier at hvis vi ikke greier å stoppe dette nå, så vil vi ha svinepest i Norge om 10 år. Flere av dem har praksis fra andre europeiske land, sa Christian Bjørnstad.