Publisert: 01.01.2017 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

– Konsesjon på antall produserte smågris

– Det første som bør gjøres er å håndheve intensjonen i konsesjonsgrensene. I dag produserer enkeltprodusenter to og tre ganger så mange smågriser i året som en normalt drevet konsesjonsbesetning bør gjøre.


- Konsesjon på antall produserte smågris

– Det første som bør gjøres er å håndheve intensjonen i konsesjonsgrensene. I dag produserer enkeltprodusenter to og tre ganger så mange smågriser i året som en normalt drevet konsesjonsbesetning bør gjøre.

Time, Rogaland Det synes Kristi Jordbrekk og Halvard Garpestad. De produserer om lag 3500 smågriser i året i sin besetning, og selger alle smågrisene. Besetningen har egen rekruttering. Grisehuset ble bygd for ti år siden, og i disse dager er de i ferd med å bygge et av landets største kufjøs med muligheter for å kunne produsere 750 tonn melk i året.

 

Får ingen konsekvenser

– Men hva synes dere om forslaget om å kjøpe ut produsenter med smågrisproduksjon? – Før en begynner å vurdere det bør Statens Landbruksforvaltning starte med å håndheve intensjonen i de konsesjonsreglene vi allerede har. I dag produserer flere smågrisprodusenter to til tre ganger så mange smågriser og mer i året uten at det settes noen stopper for det. Høy bruk av engangspurker gir også mye slakt, og er et viktig argument for å ha et fast antall smågriser knytta til en konsesjon. Noen organiserer også stråselskaper for å kunne produsere mer enn det som var målet med lovverket. Kreativiteten for å utfordre regelverket i konsesjonsloven er stor , og det har fått konsekvenser. Det første vi da bør gjøre er å starte med å etterleve intensjonene i konsesjonsregelverket. Vi foreslår det samme som mange har pekt på tidligere, nemlig at konsesjonen bør knyttes til antall produserte smågriser per år, synes Kristi Jordbrekk og Halvard Garpestad.

 

Som for melk

De viser til at produksjonsbegrensningene også for melk er knyttet til produsert mengde. Og der fungerer regelverket fleksibelt i forhold til hva markedet etterspør av melk. Produksjonen kan enkelt reguleres ved å bruke og justere forholdstallet. – Vi har prøvd utkjøpsordninger før og senket slaktevektene. Men vi ser jo hvor dette bærer. Det er smågrisproduksjonen som må styres, og da må vi også få med kombinertprodusentene. Hvis vi ikke skal følge konsesjonsregelverket så trenger vi ikke å ha det, mener de.

-Ta valg

Garpestad synes at næringa nå må ta noen strategiske valg. Siste året er ikke målprisen på svinekjøtt en gang diskutert. – Hvis vi vil tjene penger på gris på vi ta noen strategiske grep som virker produksjonsregulerende. Jeg tror lettere slaktevekter er som å pisse i buksa. Vi produsenter taper uansett slik matrkedsforholdene er nå, mens slakteriene tjener. Jeg har sett tall som viser at svinenæringa taper 300 millioner kroner i året på situasjonen slik den er nå. Over tre fire år snakker vi altså om tap i milliardklassen. Da må det tas mer djuptgripende, strategiske grep. Vi kan ikke bruke de samme gamle argumentene hvis dyktige produsenter skal få lov til å utvikle seg, synes Halvard Garpestad. Hittil i 2013har de hatt en nedgang på 77 kroner per solgte smågris. Og alle kjenner hvordan kraftfôrkostnadene har økt.

Oppsving

Men produksjonen i selve grisehuset har fått seg et oppsving etter at de investerte store beløp i restefritt fôringsanlegg, og kraftfôrforbruket har gått ned. De har bare løsgående purker, og bruker appetittfôring både til purkene og smågrisene. De bruker lave fôrtroer, og ungene eter med mora fra de er to uker gamle. De går altså direkte på smågrisvåtfôr etter avvenning. Dette har til tider ikke vært uproblematisk, men det går bra nå. Fôringa trappes opp fra seks til tolv ganger daglig for smågrisene, mens purkenes opptrapping er fra to til seks ganger daglig, sier Kristi Jordbrekk. – Vi har jobbet mye for å få dette til, og det hele står og faller på fôrkvaliteten. Med det nye anlegget synes vi det fungerer mye bedre. Det har også hjulpet mye rent arbeidsmessig. Vi sparer mye manuelt arbeid. Før når jeg foret grisene manuelt ga jeg kraftfôr fem ganger daglig for å unngå fôrspill og at de ikke åt for mye om gangen, noe som kan gi grobunn for coli og diaré. I det nye anlegget er det slik at når grisene ikke eter opp så registreres det, og da får de ikke mat igjen før troa er blank. Tidligere skapte vi tapere i kampen om maten, men nå synes jeg vi har fått det til å fungere. Og kvaliteten på fôret har avgjørende betydning. Vi gir høy også til smågrisene, sier hun. Tidligere hadde de 5,5 ukers puljedrift, men dette er nå justert til sju uker. Arbeidssituasjonen har blitt bedre, og det blir bedre tid til å tørke ut bingene etter vask. De føler at det var en riktig beslutning å redusere trykket i grisehuset i forhold til hva det var før.