Konkurrerer på effektivitet, ikke på pris

Konkurrerer på effektivitet, ikke på pris

Fallhøyden for norsk svineproduksjon er svært høy. Selv om vi klarer å konkurrere på effektivitet i selve produksjonen ute på garden, er kostnadene ved å produsere 1 kg med kjøtt over det dobbelte av hva de er i våre naboland.

Svinenæringa er i skjebnefellesskap med hele det norske landbruk. Leddene mellom fjøsdøra og butikken har samme utfordringen.

Danskene overvåker kostnadsbildet til sine utenlandske konkurrenter. Dette gjøres ved at de innhenter både produksjonsresultater og kostnader. Siste gang dette skjedde var for året 2005 (Dansk Svineproduksjon, publikasjon nr 0712 per april 2007). Vi har benyttet disse tallene for å sammenligne med vår egen produksjon.

Norske forutsetninger

De norske tallene er hentet fra Norsvins dekningsbidragskalyle for avtaleåret 2007/2008. I disse kalkylene er det bl.a. gått ut fra 60 årspurker i kombinert, 21,9 slaktegris per årspurke, 79 kg levendevekt og 2,65 Feg pr kg tilvekst for slaktegrisen. Huskostnadene er regnet ut fra 110.000 kroner per årspurke i investering, fordelt over 20 års avskrivning og med 6,5 % rentekrav. Norsvins kalkyler inneholder ikke arbeidskostnader, da vi i stedet opererer med uttrykket arbeidsvederlag, som forteller hva som er igjen til å dekke innleid og eget arbeid. For å kunne sammenligne med de øvrige landene, har vi måtte anta et visst timeforbruk. Vi har her gått ut fra 30 timer per årspurke i kombinert, og 180 kroner per time. Dette kan selvsagt diskuteres.

Effektiv slaktegris

Tabell 1 viser noen av nøkkeltallene bak beregningene. Vi ser at Norge ikke har noe å skamme seg over når det gjelder effektivitet. Forholdene mellom landene er selvsagt ikke direkte sammenlignbare. Vårt nasjonale regelverk fører til noe høyere avvenningsalder på smågrisen, som igjen gir færre kull på purka, og i neste omgang færre slaktegriser per purke. De norske tallene fra In-Gris i 2005 forteller at vår slaktegris har best resultater. Dessuten beholder de halen sin!

Doble kostnader

Figur 1 viser sammenligningen mellom noen viktige EU-land og Norge. Selv om effektiviteten i Norge er på høyde med flere av disse landene, ligger kostnadene på det dobbelte. Ut fra Norsvins forutsetninger, som her også omfatter lønn til eget arbeid, koster det nå 22 kroner å produsere én kg svinekjøtt i Norge. Sammenlignet med EU-prisene fra 2005 var kostnadene kr 10,06 i Danmark og 11,14 per kg i Sverige. Det er verdt å merke seg at de norske fôrkostnadene alene er på kr 10,79 per kg kjøtt, dette til tross for at vi har Europas mest fôreffektive gris.

Selv med gratis fôr tilkjørt garden ville kostnadene grisene pådrar seg før de blir slaktet, være Europas høyeste! De utenlandske tallene er fra 2005, og kostnadsnivået har vært stabilt etter dette. Siste året har imidlertid kostnadene økt noe på fôrsiden (30 – 40 øre per kg kjøtt). Dette skyldes den økte etterspørselen etter korn og mais til produksjon av bioetanol.

Utviklingen over år viser at landene med høyest kostnadsnivå også taper volumer i eget land. Selv om Sverige har redusert kostnadene drastisk de senere årene, er byggekostnadene fortsatt for høye til å kunne konkurrere. Går vi ut over EU, vet vi at selv dansk og nederlandsk produksjon vil slite med kostnadsnivået. Danske svineprodusenter oppgir nå at produksjonskostnadene i USA, Brasil og Canada beløper seg til ca 8 kroner per kg.

Hvorfor så dyrt i Norge?

Kostnadsnivået er et resultat av en rekke særnorske forhold, hvor vi har et politisk flertall for både dagens bosettings- og landbrukspolitikk, og en rekke lover og regler som sikrer dyrevelferd og matvaresikkerhet. Bare tilsynsavgiftene (Kjøttkontroll og Mattilsynsavgift) i Norge er seks ganger så høy som i våre naboland. I tillegg har vi et generelt høyt kostnadsnivå.

Det er også verdt å merke seg at slakte- og foredlingsindustrien her i landet har eksakt samme utfordring som landbruket. Tross en ekstrem rasjonalisering i de senere årene, har kjøttindustrien fortsatt mange mindre anlegg og høyere kostnadsnivå. Selv med råvarepriser på samme nivå som i Danmark, ville prisen på sluttproduktet blitt langt høyere i butikk.