Konkurranseskytteren ble konsernsjef

Den 130 år gamle familiebedriften Fatland holder stillingen som landets største privateide slakteri. Cirka 300 000 griser slaktes årlig i Fatlandkonsernet, som har om lag 20 prosent markedsandel på slakt alle dyreslag sett under ett. Markedsandelen er litt mindre på foredling. Før han ble ansatt som controller i Fatland, var han også en periode i SR Bank, hvor han også kom i kontakt med bondekunder og landbruksmiljøer.

– Hvorfor ville du bli konsernsjef i Fatland?

– Det var egentlig ikke min plan, men når muligheten dukket opp var jeg ikke i tvil om at dette trigget. Jeg har alltid likt å jobbe hardt. Det er mange som gjør det i Fatland. Da jeg ble spurt fant jeg ut at dette kunne være en spennende og utfordrende jobb som jeg tror vil gi mening for meg, og som jeg kan kombinere med de andre interessene mine. Her må jeg forholde meg til bønder, ansatte, produksjon, salg og marked. Og med mange flinke folk rundt meg og i styret tror jeg det skal gå bra. Jeg har like stor glede av å se at andre lykkes på samme måte som jeg sjøl fikk glede av å lykkes i konkurranseidretter som skyting og skiskyting, sier Hundseid til Svin.

Sesongvariasjoner
–Hvordan vil du beskrive det du har opplevd i Fatland etter en tid som controller og snart et år som toppsjef?

– Det er store sesongvariasjoner i kjøttindustrien. Høsten er mest hektisk, og da er det mye som skal klaffe. Utedyra skal inn. Men vi har også store sesonger i forbindelse med jul, påske og grill­sesongen om sommeren. Det er egentlig et vanvittig stort maskineri av folk, dyr og produkter som skal håndteres i en såpass stor virksomhet. Og så må vi hele tiden følge marked, kunder og forbruksvaner opp. Det er om å gjøre å utvikle tidsriktige og interessante nye produkter av de råvarene vi har tilgjengelig, sier han. 

Må holde volumene oppe
– Vanskelig å rekruttere nok folk?

– Det har vårt utfordrende under koronaen, og tidvis har det vært alvorlig. Det er ikke bare å ta nye folk inn i virksomheten. Vi har fokus på kvalitet i alle ledd, og jeg skal gjerne innrømme at vi i perioder har hatt store utfordringer med å få bemannet og lært opp alle nye på en skikkelig måte. 

– Hvordan ser Fatland ut om fem år?

– Det er ikke lett å si i dag, med en svært uoversiktlig markeds- og kostnadssituasjon, men vi skal være konkurransedyktige både overfor bonden og kundene våre . Jeg er ikke spesielt politisk orientert, men har fokus på daglig drift, økonomi, råvaretilgang og bønder, men selvfølgelig også kundene våre som skal selge sluttproduktene. Hovedutfordringen er å holde produksjonsvolumene oppe. Det krever god og stabil tilgang på råvarer. I et marked som stadig forandrer seg er det om å gjøre å være tidlig på ballen. Vi driver i en bransje med lave marginer, og da må vi ha nok råstoff. Konkurransen er beintøff i kjøttbransjen, og alle vil levere gode produkter. Men vi må også tenke på pris, for vi lever i en kapitalintensiv bransje med små marginer. 

Mye EMV
– Når det gjelder råvaretilgang så er vel grisen viktig også i dine slakterier?

– Absolutt. Grisen får vi hele året, og den er med på å stabilisere drifta både produksjonsteknisk, driftsmessig og økonomisk. Dessuten er grisen en råvare som gir stort mangfold av produkter, og der skjer det mye spennende.

– Dere produserer mye egne merkevarer (EMV) for kjedene?

– Ja, det gjør vi. Vi har en stor andel av EMV. Derfor er produktutviklingen viktig for oss.

– Noen problemer med å ha så stor andel EMV?

– Nei, men min mening er at disse produktene bidrar til skjerpet konkurranse i markedet. De er en viktig del av grunnlaget for vår drift også. Etter sammenslåingen med foredlingsbedriften Skjeggerød, har Fatland sine egne merkevarer, Skjeggerød og Henriettes. 

Vokste opp på ei kraftfôrbøtte

Anders Hundseid vokste opp på en gard i Etne, ikke så langt øst for ­Fatlands store anlegg i Ølen. På hjemgarden var det den gangen både ­ammekyr, gris og melkeproduksjon. 

Som liten gutt satt han gjerne på ei kraftfôrbøtte i fjøset og så på at de voksne jobbet. Anders og familien hans tok over hjemgarden i 2016/17. Den blir drevet likt som tidligere i lag med familie for å nytte resurssene som er på gården.

Han flyttet fra hjemgarden da han var 15, og drev i mange år med konkurranseskyting. Da han begynte på videregående ble det toppidrettsgymnaset på Lillehammer, og her var det gode forhold for å drive skyting og skiskyting. Anders sier selv at han ble selvstendig av dette. I idretten er det som kjent tøff konkurranse, og det var mye vinn eller forsvinn. Han har mange gode resultater og minner å se tilbake på.

Så ble det NMBU på Ås med studieretning økonomi og litt landbruk. Plantemodulen tok han på Kalnes. I Ås-perioden trente han også en del på Olympiatoppen i Oslo.

– Jeg trente og konkurrerte mye, men du kan bli litt introvert med tre ganger trening hver dag og 180 reisedøgn i året. Jeg fikk behov for å sosialisere meg litt også, og var aktiv på den siden i universitetsmiljøet. Det skjedde et skifte og et veivalg i løpet av de åra der. Jeg tok også et halvår i økonomi og ledelse ved et universitet i San Diego i California, sier Anders Hundseid. 

Historien bak Fatland

Historien til Fatlandkonsernet kan spores helt tilbake til 1880-årene da Rasmus Fatland tok til å slakte dyr for andre sambygdinger på gården Underbakka i Vikedal i Rogaland. Han drev også med salg av kjøtt, blant annet til Oslo. 

Ernestas Auzbikavicuis er en av de mange trofaste medarbeiderne på Fatland Ølen. Han har jobbet her i flere år.

Det første slakteriet ble bygd i Sandeid i 1937, et anlegg som sønnen til Rasmus, Severin Fatland overtok i 1947. Det kom stadig mere slakt, og Fatland bygde nytt slakteri i Sandeid i 1957.

Stadig flere leverandører og stadig nye krav til slakteriene førte til at Fatland Ølen ble bygd i 1974, som det største private slakteriet i Norge.
I 1984 kjøpte Fatland Oslo Kjøttsenter, i 1986 et slakteri i Bergen, og i 1988/89 to slakterier på Jæren, nå fusjonert til Fatland Jæren. 

I 1995 og 1997 kjøpte Fatland alle aksjene i Skjeggerød AS, og fikk dermed eierskap i en av landets største og mest moderne kjøttforedlingsbedrifter.  

En familiebedrift
Konsernet eies i dag av Vidar, Inge, Svein og Ståle Fatland, og fungerer som en familiebedrift.

Det er om lag 600 fast ansatte ved anleggene Ølen, Oslo, Sandefjord og på Hommersåk. Men i sesongene jobber det flere hundre flere enn dette. 

Nøkkeltall
Anders Hundseid er konsernsjef.

Kjøttkonsernet har 600 fast ansatte, mange flere i sesongene, og en omsetning på 4,8 milliarder kroner. 

Slaktemengden er 40 600 tonn, noe som tilsvarer omlag 20 prosent av norsk produksjon.

Skjæremengden er 62 200 tonn, og det foredles 37 600 tonn kjøttvarer.