Kombinertprodusenten på vei ut?

Fullt så galt er det forhåpentligvis ikke. Men det er ingen tvil om at kombinertproduksjon har tapt seg kraftig. Utviklingen har gått sterkt i favør av ren smågrisproduksjon og ren slaktegrisproduksjon. Det viser statistikken over omsatte smågriser i markedet. 

Hva skyldes det?
Hva kan grunnene være til det? Kan det ha sammenheng med grensene for konsesjonsfri produksjon? Det har ikke skjedd noe med forholdstallet mellom avlspurker og slaktegriser siden tidenes morgen, altså siden konsesjonsreglene trådte i kraft. Fortsatt er det slik at ei avlspurke tilsvarer 20 slaktegrisenheter i kombinert produksjon. Hadde dette forholdstallet fulgt effektivitetsforbedringen i smågrisproduksjonen så skulle antall slaktegrisenheter per avlspurke i dag antakelig ha vært nærmere 30 slaktegrisenheter. 

Nesten doblet smågrissalgKan den sterke spesialiseringen ha sammenheng med sterk effektivitetsutvikling og økende krav til faglig spesialisering i hver av de to produksjonene? Eller kan det være at økonomisk premiering av større transporterings- og leveringspuljer har stimulert til sterkere spesialisering?

Fordeler og ulemper
Det finnes neppe ett fasitsvar. Trolig er det flere grunner til at utviklingen har gått som den har gjort. Det finnes naturligvis fordeler og ulemper med alle produksjonsformer og strategier, og den enkelte må finne den veien som passer best for seg. Kombinert produksjon har sine fordeler som for eksempel mindre transport av dyr, kanskje litt lavere fôrforbruk, bedre kontroll på helsestatus, og ikke minst sikret avsetning av produserte smågriser. I en overskuddsperiode kan dette være gunstig. Da er det gjerne de som produserer tusenvis av smågriser som sliter mest. Nedsiden kan være at du ikke får tak i like store puljetillegg og rabatter som de mer spesialiserte produsentene oppnår.

Hva mener du om dette? Svin er åpen for synspunkter og debatt.