Publisert: 22.04.2021 Oppdatert: 22.04.2021

Stikkord:

Kombinertproduksjon best, men …

Det er forskjeller i tillegg også på kombinert- og slaktegrisproduksjon, men ikke så ­dramatiske som i smågrisproduksjon. Noe overraskende gir Prima mest tillegg til både kombinert- og slaktegris­produsenter. 


I forrige utgave av Svin så vi store forskjeller i tillegg mellom små og store smågrisprodusenter hos slakteriene. 

Nå har vi gjort samme øvelse på kombinert- og slaktegrisproduksjon. Også her er det forskjeller, men mindre enn i smågrisproduksjon. Oppsettet viser som ventet at det er i kombinert du kan hente ut aller mest i per slaktegris. Hos en kombinertbesetning på konsesjon får du fra 160 til 180 kr mer i tillegg per slaktegris enn en slaktegrisbesetning på konsesjonsgrensa.  Mellom ulike typer kombinertprodusenter er forskjellen 50 – 60 kr. Per purke i kombinertproduksjon tilsvarer det en forskjell på 1600 – 1700 kr i dekningsbidrag. I smågrisproduksjonen var denne forskjellen opp til 4000 kr per purke. I prosent blir forskjellene enda større. Det vil si opp til 40 prosent av dekningsbidraget i smågrisproduksjon kan være i form av tillegg, mens tilsvarende tall for kombinert er maksimum 10 prosent. Svært mye av forskjellen på kombinertbesetninger kan forklares med tilpasning til puljetillegg. 

Størst forskjell hos Nortura
Det er forskjell også mellom små og store slaktegrisbesetninger. Hos Fatland, Furuseth og Prima er forskjellen opp til ca. 30 kr per slaktegris, mens den hos Nortura faktisk kan være over det doble. Størst blir forskjellen for produsenter som kjøper spotgris. Her har Fatland og Primaprodusenter mest å hente i tillegg, mens Nortura gir minst.

– Det er en generell ulempe å kjøpe spotgris, og dette bør godtgjøres, kommenterer Harald Pedersen, produsentrådgiver i Fatland. Samtidig ønsker slakteriene generelt flest mulig produsenter over på faste avtaler. 

Kombinert med to innsett
Ellers ser vi at kombinertprodusenter som har samlet produksjon til to innsett/puljer i året kommer godt ut i form av tillegg hos alle slakteriene i dette oppsettet. Det er ikke mange som driver slik, men på Østlandet kjenner vi til en del produsenter som gjør det på denne måten. Et alternativ er også å ha 22-23 ukers puljedrift (hopper ikke over en brunst). Da utnyttes husene bedre, men en får ikke planlagt arbeidstoppene i grisehuset på samme måte. 

Tjener på slaktegris – taper på smågris
Vi har i eksempelet forutsatt kombinertbesetninger som ikke selger smågris eller som selger en ubetydelig mengde smågris. Tidligere kunne du klare å ha opptil 60 purker i kombinertproduksjon og fôre fram alle grisen. Med nye strammere konsesjonsregler og flere avvente kan ikke kombinertbesetningene i motsetning til smågrisprodusentene ha like mange kull som før. Skal du i dag fôre fram alt og får 30 avvente, kan du ikke ha mer en maks 16 purker i pulja på sju ukers drift. Og med 35 avvente blir det enda færre. Dette er trolig en grunn til at nesten ingen nye produsenter satser kombinert lenger. Å være stor smågrisprodusent, eller å drive slaktegrisproduksjon på konsesjon er det som gjelder, selv om kombinertproduksjon trolig ville vært mest lønnsomt både for produsenter og slakterier.

En konsekvens er også at det i dag er mest vanlig å ha kombinert besetninger som selger nesten like mye smågris som slaktegris. Hvis vi regner på en kombinert besetning som selger 900 slaktgris og like mange smågriser, får kombinertbesetningen 120 – 140 kr mer i tillegg per gris enn en ren slaktegrisprodusent på konsesjon. Det oppnår kombinertprodusenten på de slaktegrisene de selger. Men samme kombinertprodusent kan tape over 100 kr per smågris på smågrisen de selger. Da sammenligner vi med det å være stor smågrisprodusent. Det gjelder hvis du leverer til Nortura og Furuseth. Hos Fatland taper du noe mindre, og hos Prima taper du som slik produsent bare drøyt 30 kr på smågrisen. Slik sett kommer Prima enda bedre ut for mange kombinertprodusenter enn talla i tabellen faktisk viser. For i sum kan en kombinertprodusent tape mye av gevinsten de får på slaktegris på den smågrisen de selger. 

Prima best
Vi ser at Prima faktisk er best på tillegg til alle typer kombinert- og slaktegrisprodusenter. Prima var også best for mindre smågrisprodusenter og nest best etter Furuseth for store smågrisprodusenter. Det er overaskende at Prima er best på kombinertproduksjon når slakteriet ikke gir ei krone i kombitillegg. Men Prima gir mest i puljetillegg av alle slakteriene. De gir også mest i bonus, men knytter dette opp mot kvalitet (halebitt m.m.) og ikke antall dyr du leverer. Hos de andre slakteriene er bonus knyttet opp mot volum, og ikke kvalitet. Hos Fatland er også bonus knyttet opp mot konsernets resultat på gris, men de har hatt samme bonus de siste tre årene. 

– Vi får høre at vi ikke gir kombitillegg og dermed ikke kan ha gode betingelser til kombinertprodusenter. Vi har visst at vi har gode betingelser. Men det er fint å se at dette stemmer svart på hvitt, kommenterer Leidulf Sigmunstad, tilførselsleder gris I Prima.
Mellom Nortura, Fatland og Furuseth er det generelt lite som skiller i tillegg når det gjelder kombinert- og slaktegrisproduksjon. Furuseth er et lite hakk bedre på kombinert, mens Fatland har mest tillegg til slaktegrisprodusenter.

Friske griser betyr mest
Nå spiller flere forhold inn hvis en skal koble slaktegrisproduksjon mot økonomi. For en slaktegrisprodusent er det aller viktigst å få frisk og fin smågris. Her kan forskjellene bli klart større enn tilleggene utgjør. Dette er også en av grunnene til at det er viktig å få smågris fra en eller få besetninger. 

– Vi har et systematisk arbeid på helse, der besetninger følges opp straks de kommer over visse grenseverdier. Det kan være forhold både hos smågrisprodusent og slaktegrisprodusent som tas tak i, forteller Maria Stenklev, veterinær og fungerende fagsjef svin i ­Nortura. Nortura med sine tillegg ­kommer stort sett greit ut på tillegg sammenlignet med Furuseth og ­Fatland. Men det gjelder for produ­sentene som er med på «griseløftet». Dette tillegget stiller noen krav, og har hatt forskjellig respons i ulike landsdeler. Det har dessuten vært vanskelig å få ut merpris i markedet. Ordningen er ifølge kilder under vurdering. Spørsmålet er da hva som eventuelt kommer i stedet?

– Vi vurderer våre betingelser hele tiden, men bortsett fra kanskje mer standardiserte fraktsatser på slaktegris har vi ikke noe nytt å komme med akkurat nå, kommenterer Stenklev.