Klimarapport – en alarm for menneskeheten

Olav Eik-nes, adm. direktør Norsvin

Jo mindre utslipp vi klarer å kutte, desto alvorligere blir konsekvensene. Dette betyr at det ikke blir mindre søkelys på landbruket og målene om å redusere ­klimagassutslipp. Nå skal alle steiner snus, og alle «bekker små» må bidra for å stoppe en alvorlig utvikling.

Hva betyr dette for norsk svineproduksjon? Norsvin har tidligere støttet intensjonene i myndighetenes rapport «Klimakur 2030» om å kutte klimagassutslipp fra vår næring. Dette skal materialiseres gjennom landbrukets klimaplan som vi mener gir en god oversikt på hvordan klimagassutslippene kan reduseres, sam­tidig med at bærekraften i landbruket styrkes, sårbarheten reduseres, og selv­forsyningsgraden økes. 

I myndighetenes rapport Klimakur 2030 vises det til verdien av klimaeffekten av friske husdyr. For svin gjelder det både avl for friske dyr, men også overgang til SPF (spesifikk patogenfri) produksjon. Norsvins ambisjon er at all gris i Norge skal være SPF-gris innen 2030, en ambisjon som vil kutte utslippene fra svine­næringa med 13 prosent. 

Avl og SPF-friskere gris gir en reduksjon i klimagasser på 0.563 millioner tonn CO2 ekvivalenter, i et globalt perspektiv, akkumulert for 2021 – 2030. Da er 0.308 mill. tonn CO2 fra avl, og 0.255 mill. tonn CO2 fra SPF-friskere gris. Denne reduksjonen utgjør 14 prosent av utslippene fra norsk svinenæring som årlig er på 0.390 millioner tonn CO2. 

Grisen er et enmaget dyr med lave klimagassutslipp, der hele 80 prosent av utslippene er knyttet til fôrproduksjonen. Mer effektive dyr gjennom avlsarbeidet og friskere dyr ved SPF er beregnet å gi hele 80 tusen dekar mindre til fôrkornproduksjon. Denne arealeffektiviseringen vil kunne brukes til å øke norskandelen av fôrråvarer i dietten til norsk gris, og til å øke norskandelen av mat- og fôrkorn, bær, frukt og grønnsaker. 

Alle klimatiltak har en kostnad, målt som kroner per tonn CO2 redusert. Tiltakene fra norsk svinenæring vil gi en kostnad på kr 267 kr per tonn for både tiltak relatert til avl og tilskudd til SPF-konvertering. Det er svært få klimatiltak som vil gi en så lav kostnad per tonn CO2 redusert i et globalt perspektiv.

Det sterke søkelyset som nå rettes mot klimareduserende tiltak vil komme til å påvirke inntak av rødt kjøtt med stor kraft. Det vil også kunne komme til å bidra til negativt omdømme for svinekjøttet, og vår næring. Det blir derfor viktigere enn noen gang å møte dette med faglig kompetanse og argumenter.
I de nasjonale kostholdsrådene blir svinekjøtt definert som rødt kjøtt. I et klimagassperspektiv blir det derfor feil å blande kostholds- og klimatiltak sammen, da svinekjøtt er en matvare som har utslippstall på størrelse med kylling, fisk (enmaga dyr) og en del grønnsaker.

Å få fram fakta om svineproduksjonens viktige betydning for norsk matproduksjon og klima vil stå sentralt i kampen om oppmerksomhet og omdømmebygging framover.