Klimapris til svinebonde

Klimapris til svinebonde

En svinebonde i Østfold fikk som første i landet «Landbrukets klimapris». De fleste tiltakene på gården er vanlige på mange norske gårder. Men noen av løsningene er spesielle. Det er trolig heller ingen som gjør alt det Holmsen gjør.

Rakkestad, Østfold

Regnet høljer ned hos Hans Tøger Holmsen (46) i Rakkestad. Men det aller meste av kornet er berget, og tørkene går for fullt. Sammen med kona Eva driver Hans Tøger gården Gjulem, en av Østfolds største med 1400 dekar korn og framfôring av 4000 slaktegriser. Egentlig var dette to gårder, men Hans Tøger kjøpte nabogården som farfaren med samme navn delte fra rett før krigen. Og han har tatt over hjemgården fra faren Ludvig. Det var for øvrig Ludvig som kuttet ut kua og begynte med gris på 70-tallet, mens Hans Tøger bygde nytt grisehus i 2005. Nå, ti år seinere, ble han som førstemann i Norge tildelt «Landbruket klimapris», en pris Norges Bondelag deler ut i samarbeid med Naturvernforbundet.

Gjødsler alt med slepeslanger

Med 1500 meter slepeslanger , selvlaget gjødselnedfeller og 16 meter spredebom fra Agromiljø, kan Holmsen spre grisemøkk på nesten hele kornarealet sitt. Gjødselutstyret bidrar vesentlig til klimaprisen, og eies sammen med et par andre husdyrbønder.

– Vi oppgraderte til en 16 meter spredebom i år og valgte igjen utstyr fra Agromiljø på Finnøy. Her er alt galvanisert og lite som kan gå i stykkker.

Med grove tilførselslanger (4,5 – 6 tommer) kan Holmsen spre 200 m3 i timen.

– Årets kornavling blir for øvrig rekordstor. Det gjelder også matbyggsorten Duga som dyrkes for første gang. Men Duga er en sort som tåler husdyrgjødsel dårlig. Det ble mye legde, forteller Holmsen. I høst har de sådd høstbygg for første gang: Nå er de spent på om høstbygg tåler alt høstregnet og vinteren i Rakkestad.

Selvlagd gjødselnedfeller

 I dag er det mange i Norge som sprer gjødsel med slepeslanger og stripespreder, men det er få som kombinerer dette med en gjødselnedfeller. Den er sveiset sammen dels med nytt stål og dels med deler fra utrangert Samsonutsyr. Maskinen er lagd slik at slepeslangen kobles på bakerst og sender møkka ned bak harvetindene. Nedfelleren er åtte meter bred, og kjøres med en 140 hesters traktor. Et annet miljøtiltak hos Holmsen er å ha tak over gjødselkummen.

– Det er fornuftig både med tanke på ammoniakktap og for unngå at kummen blir full med all nedbøren som nå kommer. Jeg fyller i stedet på med vann fra en dam når vi sprer møkk, sier Holmsen.

Kortreist fôr

Mens naboene i år har stått timesvis i kø på mølla, trenger de ikke det på Gjulem. Gården har lagerkapasitet til over 1200 tonn og kjøper også noe fôrhvete/bygg fra naboer. Ca 700 tonn hvete og bygg pluss litt havre blir foredlet gjennom grisen. Men Dugabygg, mathvete, erter/oljevekster blir solgt. Slik sett er Holmsen en av de som sliter lite traktordekk langs veien, men bruker ressursene mest mulig på egen gård. Holmsen har investert i hjemmemaling og skivemølle fra Skiold. Korn blir blandet til ferskt for hver fôring sammen med soya, syre og en premiks . Oppskriften for smågris/ ung slaktegris er 55 prosent hvete, 25 prosent bygg, fem prosent havre, 12 prosent soya og tre prosent premix. Eldre slaktegris får 64 prosent bygg, 14 prosent hvete, tre prosent havre, 15 prosent soya og tre prosent premix.

– Til nå har jeg dyrket mathvetesorter til hjemmemaling, men neste år skal jeg dyrke Marioboss, en fôrhvetesort, opplyser Holmsen. En del av grisen fra Homsen selges for øvrig som «Gla`gris» gjennom den lokale kjøttbedriften Ringstad i Rakkestad. Virksomheten på gården har i det hele tatt et «kortreist» fokus.

.

Fyrer med stubber fra E18

Holmsen har siden 2008 hatt halmfyringsanlegg med plass til tre rundballer. Fyrkjelen er påbygd og varmer opp 85 000 liter vann. Men nå fyres det sjelden med halm. Det er stubber som gjelder. Det startet med stubber fra nybrott på gården. I dag er det mest stubber fra bygging av ny E18 gjennom Østfold det fyres med.

– Vi får stubbene gratis tilkjørt gården, forteller Holmsen. All korntørking skjer i dag med stubber, pluss at to grisehus, tre bolighus og et verksted varmes med stubber.

– Nå under kornhøsten fyres det minst to ganger daglig, opplyser Holmsen. Han har sveiset sammen en spesiallagd henger med rund bunn skreddersydd til fyrkjelen.. Hengeren fylles med stubber og rygges bort til åpningen. Deretter presses stubbene inn i fyren med en teleoskoplaster.

N-sensor og grøfting

I tillegg til nevnte tiltak bruker Holmsen N-sensor når han gjødsler med kunstgjødsel. N-sensoren er montert på taket til traktoren og koblet mot en Amazon Hydro Ultra sentrifugalspreder. Både gjødsling og sprøyting skjer for øvrig med GPS- styring slik at en sprøyter /gjødsler eksakt det som er nødvendig og uten overlapping i hjørner. 

– Hveteåkre får 3-4 tonn husdyrgjødsel som grunngjødsel, og i tillegg minst to ganger NS gjødsel (N27 med svovel), opplyser Holmsen. Et annet miljøtiltak Holmsen gjør er å grøfte om igjen jord som ble grøftet så sent som på 70 tallet.

– Med de nedbørsmengdene vi nå får er det viktig å ha grøfter som er 100 prosent. God grøfting sikrer også god overvintring på høstkorn, sier Holmsen. Han prøver å så mye høstkorn. Kostanden med grøfting avhenger av grøfteavstand. Holmsen grøfter både på seks og åtte  meter. Det gis i dag tilskudd på 1000 kr pr dekar, mens totalkostnaden kan være 5000 kr pr dekar.