Klimamål i jordbruket

Klimamål i jordbruket

Jordbrukets klimamålsetninger diskuteres i EU-rådet. Landbruksråd Bjørn Eidem skriver i denne rapporten at Irland går langt i retning av å ville frita landbruket fra klimaforpliktelser.

Landbruket står for 26,4 prosent av Irlands samlede utslipp, og den største utslippskilden er tarmgass fra drøvtyggere.

Klimamål er tema

På politisk nivå har det i EU-rådets møte de siste dagene av september vært en runde om jordbrukets forhold til klimamålene som ble vedtatt av regjeringssjefene i 2007. Det er Irland som har satt saken på dagsordenen, og irene er opptatt av at jordbruksutslipp må behandles på særskilte premisser. Irland har beregnet at for deres vedkommende kommer 26.4 % av landets klimagassutslipp fra jordbruket. Ved en reduksjon på 20% av utslippene, frykter Irland at en dramatisk nedbygging av antallet ammekyr vil bli konsekvensen for deres del.

Bakgrunn

Bakgrunnen er at EU etter Kyotoavtalen skal redusere sine utslipp av klimagasser (GHG – green house gases) med 8 prosent fra 1990 til 2012. EUs regjeringssjefer vedtok imidlertid et mer ambisiøst mål i mars 2007. Denne unilaterale forpliktelsen er på 20 prosent reduksjon i forhold til 1995-nivået fram til 2020. Fram til 2005 er det allerede redusert med 6 prosent, og det gjenstår 14 prosent.

I denne sammenhengen er det i EU etablert et kvotesystem, ETS (Emission Trading System) som er hjemlet i kvotedirektivet. Kvotedirektivet omfatter en rekke sektorer bl.a. innen industri og samferdsel. En rekke sektorer står også utenfor, og jordbruk er en av dem. For sektorer som er omfattet av ETS og kvotedirektivet skal utslippene reduseres med 21 prosent i forhold til 2005-nivå, med kvotesystemet som virkemiddel.

Fordelt på EU-landene

For sektorer som ikke er omfattet av ETS og kvotedirektivet, skal det reduseres med 10 % i EU. Dette reduksjonsmålet er av EU-kommisjonen fordelt på medlemslandene. Irlands andel av reduksjonen på 10 prosent skal utgjøre 20 prosent av Irlands utslipp utenfor direktivet. Det er dette kravet irsk jordbruk nå konfronteres med, og som foranlediger den irske interpellasjonen i Rådet. 

Irland ønsker med begrunnelse i sitt jordbruk, fleksibilitet på en rekke punkter.

1.       CDM kreditt [CDM credits – Clean Development Mechanism (ref Kyoto)] bør differensieres mer mellom landene i EU.

2.       EU-land bør kunne kjøpe ETS kreditt (fra u-land?) for å møte krav til reduksjon utenfor ETS-målene.

3.       EU-land bør kunne bytte utslippsrettigheter utenfor ETS seg imellom.

4.       Fleksibilitet mellom EU-land mht CDM.

5.       Forslaget om lineær progresjon på årsbasis er for strengt, flerårige måle-perioder for reduksjon bør legges til grunn

Irland argumenterer også for at mat- og drikkesektoren er en ”lekkasjekilde”. Det betyr i klimagass og Kyoto-sammenheng at reduksjoner hos oss vil føre til stigning hos andre og dermed utgjøre et 0-sum spill. Argumentet som føres i marken er at mat- og drikkeproduksjon er pristakere som ikke kan velte kostnader over på sine kunder og markedet. Dermed må det realreduksjon til for å rette seg etter krav om utslippsdisiplin. Irland tar på denne bakgrunnen til orde for at mat- og drikkesektoren i EU unntas fra reduksjonskrav ved at EU tildeler gratiskvoter tilsvarende utslippsbehovet.

Vil unnta landbruk fra klimaforpliktelser

Irland går med dette svært langt i retning av å ønske å unnta jordbruket fra klima-forpliktelser. Det må ses i lys av at jordbruket er en viktig eksportnæring for Irland, og landets generelt forsiktige linje i forhold til å påta seg klimaforpliktelser. Landbruks- og fiskeriminister Brendan Smith, legger naturlig nok, stor vekt på å få fram at Irland står fullt og fast bak EUs klimamålsettinger slik de er vedtatt. Han ønsker seg fleksibilitet innenfor det systemet som etableres.

Kommisjonen skal ha gitt irene støtte i at dette spørsmålet er viktig, men landbrukskommisjonær Fischer Boel mente imidlertid at EUs klimagass-regime ville være fleksibelt nok til å unngå den type nedskalering av storfekjøttproduksjonen som Irland frykter.

Oppsiktsvekknde

Irland har startet et grundig faglig arbeid på området, og det er oppsiktsvekkende at landet med tre siffers nøyaktighet har beregnet at klimagassutslipp fra jordbruk utgjør 26,4 % av landets samlede utslipp.(EU anslår ca ni prosent for EUs 27 medlemsland.) Irene har også på basis av 2008-nivå beregnet at av 17 644 tonn CO2-ekvivalenter i samlet utslipp fra jordbruk kommer 778 tonn fra forbrenning av drivstoff, 8 161 tonn fra tarmgass fra drøvtyggere, 1 951 tonn fra gjødsel og 6 754 fra grunnarealene (humuslaget) som utgjør dyrket mark.

Metodene bak disse regnestykkene er ikke kjent for meg nå. Men det er interessant at irene synes å ha fått et visst tak på drøvtyggerproblematikken. Det er også interessant at den rapporten det vises til, egentlig ikke handler om jordbruk. Omtalen av jordbruk er bare et kort sidekapittel på noen få sider. Ved presentasjonen av denne rapporten i Dublin, ble det imidlertid nevnt at det legges opp til et seminar om jordbruks-utfordringen og klima spesielt. Fra irsk side er det tanken at dette kan finne sted i løpet av året, og man vil legge vekt på å involvere kommisjonen. Jeg ser ikke bort fra at det kan være interessant og mulig for representanter fra Norge å delta.

Bjørn Eidem

Bjørn Eidem tiltrådte som landbruksråd 1.9.08. Han har bred erfaring fra ulike stillinger knyttet til rammebetingelser, produksjon og handel med mat. Eidem var bl.a. norsk forhandler for jordbrukssaker i Uruguay-runden som ansatt i utenriksdepartementet, hvor han startet som aspirant i 1980. Han har vært direktør for Kjøttindustriens Fellesforening (KIFF), nå NHO Mat og Bio, deretter for Dagligvareleverandørenes Forening (DLF).

Eidem er også styreleder i Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning (NILF), og har vært det siden 2005. Han er utdannet siviløkonom fra Norges handelshøgskole og kommer fra stillingen som adm. direktør i Siviløkonomene. Denne artikkelen tar utgangspunkt i en artikkel Eidem skrev om dette temaet på EU-delegasjonens hjemmesider.

Klimaet og norsk landbruk

Det kommer en egen stortingsmelding om jordbruket og klimautfordringene i Norge våren 2009. Flerårige forskningsprosjekt som tar for seg problematikken får nå millionstøtte.Matprogrammet hos Norges Forskningsråd har satt av inntil åtte millioner kroner per år i tre år til forskning om matproduksjon i landbruket under endrede klimaforhold.Forskningsrådet oppfordrer til en tverrfaglig innsats mot to spesifiserte temaer;– Landbrukets totale miljøeffekter er kontinuerlig under vurdering. Ulike produksjonssystemer og produksjonsløsninger har forskjellige miljøkostnader og miljøgevinster. I klimasammenheng kan disse være både positive og negative.– Endrede klimaforhold kan føre til et ytterligere stress på produksjonssystemenevåre. I tillegg til allerede eksisterende stressfaktorer ogforsterking av disse, kan nye komme til i form av blant annet sykdommer. Matprogrammet har ansvar for nærings- og forvaltningsrettet forskning i hele verdikjeden fra forbruker til primærproduksjon for landbruksbasert matproduksjon og sjømat.