Kjøttprosent som rettesnor i effektiv slaktegrisproduksjon

Kjøttprosent som rettesnor i effektiv slaktegrisproduksjon

Kjøttprosent fulgt over tid, både gjennomsnitt og spredning, kan være et nyttig hjelpemiddel til å måle effektiviteten i slaktegrisproduksjonen.

Et tett øye på spredningen og gjennomsnittet av utviklingen i kjøttprosenten kan være spesielt nyttig når en enkeltfaktor endres. Dette la fagdyrlege Frede Keller i LKV vekt på i sitt foredrag under svinekongressen i Herning senhøstes.

Avregningsprisen på svinekjøtt er svært påvirket av både slaktevekt og kjøttprosent. Det er derfor lønnsomt å levere griser innenfor optimale vektgrenser og med høy kjøttprosent. Både tilvekst og kjøttprosent påvirkes av mange faktorer, som rase, kjønn, fôring, avl og sykdom. Hvis du sammenlikner det planlagte kjøttprosentnivået med det som faktisk oppnås, får du et mål på effektiviteten i produksjonen din.

DANSK UNDERSØKELSE

Danskene undersøker nå individuelle kjøttprosenter over tid. Målet er å kunne avdekke eventuelle månedlige avvik i gjennomsnitt og spredning, og sette dette i sammenheng med produksjonsforhold i besetningen. De bruker data for kjøttprosent hos det enkelte slakt fra Landmandsportalen (tilsvarende det vi får på slakteweb og liknende). Dette er lett tilgjengelige data, og de ønsker å sjekke om kjøttprosent kan brukes til å avklare om lav effektivitet i slaktegrisproduksjonen skyldes dårlig avlsverdi, lav helsestatus eller dårlig miljø. Metoden går ut på å beregne månedlig gjennomsnitt, spredning og kvartalgrenser. Resultatene presenteres grafisk ved hjelp av histogrammer og tabeller.

ET RIMELIG GJENNOMSNITT KAN DEKKE OVER ENORM SPREDNING

En gjennomsnittlig bra kjøttprosent kan godt dekke over store individuelle variasjoner blant grisene. Enkeltdyr kan ligge meget høyt og gir en bra avregningspris, samtidig med at mange griser kan ligge for lavt og gi lav utbetalingspris. Det er derfor grunn til å se på spredningen i kjøttprosent i den enkelte besetning. Ved å vise den grafisk er det lett å se om de fleste grisene er godt samlet rundt gjennomsnittet, eller om mange har lav eller høy kjøttprosent.

Genetikken er mest avgjørende for kurvens form. Helse og stell avgjør til dels kurvens plassering på kjøttprosentskalaen. Alt inn/alt ut-produksjon forutsetter minimal spredning i tilvekst mellom grisene. Som hovedregel kan man si at en stor spredning i kjøttprosent også avspeiler en stor spredning i den daglige tilveksten.

ZIK-ZAKAVL

Besetning 1 er en erfaren slaktegrisprodusent som har fått dårlig økonomi, høyt fôrforbruk (> 3 fe/kg tilvekst), mange avlivninger og kassasjoner på grunn av halebiting. Kjøttprosenten er i gjennomsnitt 60,6, og daglig tilvekst er på 820 g. Det er ingen sykdomsproblemer i besetningen, og smågrisprodusenten avler etter zik-zak-prinsippet. En grafisk framstilling viste en enorm spredning i kjøttprosent fra 46 til 67.

Svineprodusenten hadde lagt merke til at de grisene som fikk lav kjøttprosent vokste mer enn en kilo om dagen, mens de med svært høy kjøttprosent kanskje kun vokste det halve. Dermed var det tilnærmet umulig å få til puljevis utslakting.

På grunn av den store spredningen i tilvekst og problemer med puljevis utslakting måtte produsenten stadig omgruppere grisene med nye kamerater, med påfølgende slagsmål og halebiting som resultat. De kom fram til at ujevn genetikk var avgjørende for den store spredningen i denne besetningen. Alt inn/alt ut-produksjon krever minimal spredning og optimalt avlsmateriale for å fungere godt.

BYTTE AV SMÅGRISLEVERANDØR

Besetning 2 er en slaktegrisprodusent som skifter smågrisleverandør. Det er snakk om skifte mellom leverandører med samme helsestatus. Besetningen var fullseksjonert og gjorde ingen forandringer i fôringen. Etter byttet av smågrisleverandør ble det vanskeligere å få gjennomført alt inn/alt ut-produksjonen på seksjonsnivå. Det han før tømte på 3 uker behøvde nå mer enn 4 uker på å bli slaktet ut. Ved en undersøkelse av kjøttprosenten viste det seg at den hadde falt med 1,5 prosentpoeng. Endringen i så vel tilvekst som kjøttprosent skyldtes utelukkende forskjeller i avlsstrategier mellom de to leverandørbesetningene. Den første hadde egen kjernebesetning og den andre rekrutterte etter zik-zakprinsippet.

LUKKET BESETNING

Besetning 3 er en kombinert besetning der kjøttprosenten har variert mye fra måned til måned (Figur 4). Det er umulig å gjennomføre puljevis framfôring, selv på bingenivå. Besetningen er lukket, og det har ikke vært kjøpt inn avlsdyr på mer enn 10 år. Eieren hadde kun bedømt sine avlsdyr ut fra eksteriør og moregenskaper, og ikke tatt hensyn til avstamning og avlsverdi.

INNKJØP AV AVLSDYR OG SÆD

Besetning 4 er en slaktegrisbesetning med konsekvent puljevis framfôring på seksjonsnivå. Gjennomsnittlig kjøttprosent er 60,6 og 940 gram i daglig tilvekst. I hver seksjon blir det satt inn 500 smågriser, og hver seksjon blir tømt på mindre enn 3 uker. Det er ingen helsemessige problemer i besetningen, og det fôres med våtfôr i langtro. Smågris-leverandøren kjører med 25 prosent ungpurker per pulje, og det kjøpes inn både purker og sæd fra DanAvl. I løpet av 6 undersøkte måneder var kjøttprosenten stabil og spredningen bemerkelsesverdig liten.

SAMMENLIGNING MELLOM BESETNINGER

Dersom en under danske forhold forutsetter at forskjell i kjøttprosent på 1 poeng har et økonomisk utslag på 8 kr per gris, at 100 g tilvekst tilsvarer 11 kr per gris og at fôrkostnadene er den samme i to besetninger kan en gjøre følgende sammenligning mellom besetning 2 og 4:

Besetning 2: 58,0 i kjøttprosent og 800 g i daglig tilvekst

Besetning 4: 60,6 i kjøttprosent og 940 g i daglig tilvekst

Betydning av kjøttprosent: 2,6 prosent poeng x 8 kr = 20,80 kroner per gris

Betydning av tilvekst: 140 g x 0,11 kr = 15,40 kr per gris

Totalt: kroner 36,20 per gris

FÔRFEIL

En kontinuerlig drevet slaktegrisbesetning (besetning 8) mottar i midten av juli et parti med dårlig fôr. Eieren får raskt mistanke til fôret og lasset blir byttet 48 timer senere. Innen da hadde de fleste av de 800 grisen fått diaré. Etter denne feilen i fôret svinger kjøttprosenten noe, men faller etter en stund med ca. 1 poeng.

FOR FÅ ETEPLASSER OG SPREDNING I INNVEKT

Spredningen i kjøttprosent og tilvekst kan selvsagt også skyldes forhold i slaktegrisbesetningen. I en del besetninger var individuelle vekter og kjøttprosenter plottet grafisk. Det viser seg at dersom det er for få eteplasser eller overvekt/-belegning er det ofte stor spredning. Store forskjeller i vekt på griser som settes inn gir også spredning i vekt og kjøttprosent ved slakting. Spredningen er stor både for purker og hanngriser, og denne kunne sannsynligvis ha vært redusert mye ved kjønnsvis framfôring.

BØR UTNYTTES I RÅDGIVNING

Ved å følge med kjøttprosenten over tid, både når det gjelder nivå og spredning, kan vi få en nyttig parameter for å måle effektivitet i slaktegrisbesetninger. Denne type data kan være spesielt nyttig når en enkeltfaktor endres i en besetning, som ny smågrisleverandør, ny fôrleverandør, ny fôringsstrategi, ny helsestatus og liknende. Dette er data som er lett tilgjengelig og som opplagt burde brukes i den daglige rådgivningen også i Norge.

For figurer, se Svin nr. 1 2005