Kjøttkvalitet og markedsmuligheter

Kjøttkvalitet og markedsmuligheter

Klarer kjøttindustrien og eierne å ta ut økte verdier i form av bedre kjøttkvalitet i markedet? Klarer industrien å bygge merkevarer som gir økte volumer og markedsandel i forhold til andre kjøttslag?

Formålet med avlsarbeidet er å utvikle en gris som bidrar til økt verdiskaping i hele verdikjeden fra produsent til marked. Avlsarbeidet er langsiktig, og de valg og strategier en gjør i dag er avgjørende for hvor godt en vil lykkes om 5-10 år. Det vil si at avlsmaterialet som benyttes i dag er et resultat av beslutninger som ble tatt rundt år 2005 og før den tid. I takt med en teknologisk utvikling og kompetanse ble det Kpå det tidspunktet besluttet å legge økt vekt på kjøttkvalitetsegenskaper hos slaktegrisen, målt som pH/drypptap og intramuskulært fett. Disse egenskapene betyr mye for svinekjøttets tekniske kvalitet og spisekvalitet. I tillegg til Norsvins landsvin fikk disse egenskapene økt vekt for farrasen til Nortura, duroc. I 2008 importerte Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund (KLF) farrasen hampshire. Hampshire er kjent for å gi god kjøttkvalitet på ferskvareprodukter med påfølgende spisekvalitet.

Vektlegging og genetisk utvikling av kjøttkvalitetsegenskaper er kostbar, da disse egenskapene har negativ avlsmessig sammenheng med andre viktige økonomiske egenskaper som kjøttprosent og fôreffektivitet. Dokumenterte resultater viser at vi har klart å opprettholde nivået for de viktigste kjøttkvalitetsegenskapene til tross stor avlsframgang både for kjøttprosent og fôreffektivitet. For å kunne forsvare investeringen i disse egenskapene er det derfor avgjørende viktig at en klarer å ta ut en økt gevinst med bedre kjøttkvalitet i hele verdikjeden.

Hva er status for dette i Norge i dag? Klarer kjøttindustrien og dens eiere å ta ut denne gevinsten i form av økt verdiskaping på slakt og foredlingsleddet, og ikke minst i markedet i form av merkevarebygging, økte priser samt økt volum og markedsandel i forhold til andre kjøttslag? Nortura har utviklet merkevaren Edelgris og spekeskinken Santa Kristina utfra sin durocrase med god kjøttkvalitet. Santa Kristina har blitt tatt meget godt imot i markedet. Det er bra, noe som viser at det også i Norge lar seg gjøre å utvikle spesialprodukter basert på gode råvarer. Men forbruksutviklingen av svinekjøtt per capita de siste årene kan tyde på at en ikke fullt ut klarer å ta ut den økte satsingen og positive utviklingen en har oppnådd for kjøttkvalitet de senere årene. Hva er så årsaken til dette? Er det fordi en ikke har sett muligheten, ikke har hatt nok fokus på det, eller at en ikke har tro på at det er mulig å ta ut en økt effekt i markedet?

Det er derfor med stor interesse en har fulgt den satsingen som private slakterier i Sverige gjør på dette området. Selskapet Avelspoolen AB, hvor Norsvin også er eier, har utviklet konseptet Guldgris, blant annet med støtte fra Norsvin, der far til slaktegrisen er ren norsk duroc. Dette har vært en stor suksess fra første dag med positiv omtale fra markedet, noe som har resultert i økt markedsadgang og økt verdiskaping og inntjening i hele verdikjeden. De private slakteriene i Sverige slakter ca 1 million slaktegriser i året. Bare merkevareverdien for Guldgris er anslått til 50 millioner, og verdien av redusert drypptap i slakt og foredling er anslått til kr 15 per gris. At markedet og de svenske svineprodusentene har satt pris på denne satsingen kom tydelig fram på årsmøtet til svenske griseprodusenter der Avelspoolens direktør Hans Agne fikk prisen som «Årets Grisföretagare» for arbeidet med utvikling av Guldgriskonseptet.

Om knapt et år er Nortura i samme situasjon med en ny slaktegris med 50 prosent durocgener. Denne muligheten bør Nortura benytte seg av. Og hva vil de private slakterier i Norge med sin hampshirekrysning bortsett fra økt krysningseffekt i smågrisproduksjonen? Vil de gjøre noe med denne grisen utfra et markedsperspektiv som kan bidra til økt forbruk av norskprodusert svinekjøtt? Vi venter i spenning på en økt offensiv fra hele kjøttbransjen. Norsvin står klar til å bidra med sin kunnskap om genetikken.

Olav Eik-Nes