Publisert: 29.05.2015 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Kjøttets verdi og klassifisering

Hvor godt gjenspeiler klassifiseringen verdien av slaktet, som er grunnlaget for videre verdiskapning i verdikjeden?


Kjøttets verdi og klassifisering

Hvor godt gjenspeiler klassifiseringen verdien av slaktet, som er grunnlaget for videre verdiskapning i verdikjeden?

Norsk kjøttbransje sysselsetter over 12 000 personer, og er en viktig og tradisjonsrik aktør i norsk matproduksjon (NILF, 2013). Kjøttindustrien står overfor store utfordringer når det gjelder økt konkurranse, verdiskapning og differensiering. Dette har blitt avdekket i en rekke rapporter de siste årene. Verdikjeden for kjøtt strekker seg fra produsent, via slakting og skjæring, foredling, grossist, detaljist og til slutt, forbrukeren. Disse ulike delene i verdikjeden defineres ofte som: (1) tilførselsmarkedet (produsent til slakteri), (2) styknings- og skjæringsmarkedet, og (3) sluttmarkedet for kjøtt. Verdiskapningen skjer innen og mellom disse delene av verdikjeden.

Sentralt i verdikjeden for kjøtt står klassifisering av slakt, som binder sammen tilførselsmarkedet med styknings- og skjæringsmarkedet. Klassifisering skal sikre produsenten rettferdig og riktig betaling, samtidig som skjæreavdelinger trenger styringsverktøy for å sikre jevn og stabil produksjon. Klassifiseringssystemet er grunnleggende for gjennomføring av jordbruksavtalen når det gjelder slakteproduksjon. Klassifiseringssystemet er også grunnleggende for markedsreguleringen av slakt. Det er kun enkelte kvaliteter av slakt som kan markedsreguleres. Klassifiseringen skal til enhver tid være lik i hele landet. Når en kjøper kjenner klassifiseringssystemet, kan vedkommende foreta innkjøp av kvaliteter tilpasset sitt behov (Animalia, 2015).

Men hvor godt gjenspeiler klassifisering verdien av slaktet, som er grunnlaget for videre verdiskapning i verdikjeden? Markedet styres av stykningsdeler, og prisen og etterspørselen av disse varierer gjennom året (ribbe til jul, koteletter til sommer). En økt verdiskapning og differensiering i kjøttmarkedet krever at vi søker ny kunnskap når det gjelder relasjonen mellom verdien av kjøttet og klassifiseringen av slaktet. Selve grunnlaget for prissetting til produsent og markedsregulering avhenger av dette. Økt fokus på stykningsdeler i stedet for slakt er nødvendig for å kunne ta ut høyere pris og gi større differensiering. Det er jo nettopp hos de små bedriftene der prisen til produsent avgjøres av utbyttet på stykningsdelene at vi ser den største differensieringen i kjøttbransjen i dag.

Jeg vil utfordre bransjen til en felles dugnad for prisvurdering av slaktedyr basert på stykningsdeler. Teknologien hos styknings- og skjæreleddet er tilgjengelig. Det gjelder bare å ta den i bruk.

Jørgen Kongsro, styremedlem Norsvin