Kjøttet utfordres

Kjøttet utfordres

Kjøttprodusentene bærer åpenbart et stort helse- og miljøansvar på sine skuldre. Men det er fortsatt bruk for dem.

Kjøttet møter stadig nye utfordringer. I slutten av oktober kom Verdens Helseorganisasjon med undersøkelser som nærmest sidestilte spising av pølser, bacon og burgere med det å røke tobakk når det gjelder kreftfare. Vi kjenner for lite til undersøkelsens detaljer, og hvilke farenivåer WHO egentlig mener at vi utsettes for. Men uansett så skaper medienes framstilling av rapporten inntrykk av at bearbeidet rødt kjøtt er kreftfarlig å spise.

La oss håpe at det er medienes dekning av rapporten som er hovedproblemet her, og at fornuftig inntak av kjøtt og annen mat ikke representerer en akutt og dramatisk fare for kreft. Mennesket har som kjent spist kjøtt til alle tider, og slutter neppe med det aller første. Men det finnes også andre rapporter som utfordrer kjøttproduksjonen. Noen av dem utpeker kjøttproduksjonen som miljøversting når det gjelder klimagasser og farlige utslipp.

Det er åpenbart et stort ansvar verdens kjøttprodusenter bærer på sine skuldre både når det gjelder helse og miljø. Vi tror produsentene i all hovedsak er seg sitt ansvar bevisst, og driver ansvarlig matproduksjon som ikke belaster miljøet særlig mer enn annen menneskelig aktivitet vi driver med.

Den tredje trusselen kommer fra en nederlandsk professor som heter Mark Post. I 2013 framstilte han verdens første laboratorieskapte hamburger. Nå tror han at 30 000 kuer er nok til å oppfylle verdens behov for kjøtt. Han mener at dagens kjøttproduksjon er ineffektiv, og forbruker altfor store deler av klodens vann, energi og arealressurser. Cultured Beef skapes ved å høste muskelceller fra ei levende ku. Disse cellene mates med næring og skaper muskelvev, den viktigste komponenten i kjøttet vi spiser. Det skal være stor forskningsaktivitet verden over for å finne bærekraftige alternativer til dagens produksjon av kjøtt.

Men FN har også andre organisasjoner enn WHO. FAO (Food and Agriculture Organization) anslår at etterspørselen etter kjøtt kommer til å øke med mer enn to tredjedeler i løpet av de neste 40 årene. Inntil videre tror jeg derfor at det fortsatt er bruk for både norske og utenlandske bønder som produserer mat, kjøtt inkludert. Og selve grunnlaget for verdens matproduksjon, fotosyntesen, er det foreløpig ingen som utfordrer, så vidt vi vet.

Felles for en stadig stigende befolkning er at stadig flere mennesker trenger mat hver dag. Landbruket går neppe av moten med det første, uansett hvor ineffektivt, miljøfiendtlig og ressursødeleggende det påstås å være. For mat skar’em ha.

Tore Mælumsæter