Kjøttbransjen tester kastreringsvaksinen

Kjøttbransjen tester kastreringsvaksinen

Den praktiske testingen av den nye vaksinen mot rånelukt, også kalt immunologisk kastrering, er i full gang ved flere slakterier. En avventer nå resultatene fra første fase, og i neste fase skal 3 – 4000 slaktedyr testes.

– Resultatet etter første fase er ikke helt klare når det gjelder skatolverdier. Men alle verdiene for androstenon lå under grensa, forteller prosjektleder Bente Fredriksen ved Animalia. Hun understreker at det ikke er vitenskapelige forsøk som gjennomføres nå, men praktisk testing av hvordan en kan få dyreflyten til å gå ved slakteriene hvis den nye vaksinen tas i bruk i større stil. Målet er å unngå at dyr som ikke er kastrert slipper gjennom til forbrukeren. I dette nummeret av Svin er det egne temasider om dyrevelferd, og Fredriksen har på side xx skrevet en artikkel om dyrevelferdsaspektet ved kastrering og de forskjellige alternativene. Bakgrunnen for prosjektet repeteres derfor ikke her.

Skal veie testiklene

Målet er å finne en mest mulig sikker metode for å luke ut dyr på slaktelinja som ikke er vaksinert eller kastrert. Første testfase omfattet bare 160 leverte hanngriser til Norturas slakteri på Rudshøgda. Neste fase trekker inn flere slakterier (Nortura Forus, Nortura Steinkjer, Fatland Jæren, Midt-Norge slakteri), og langt flere besetninger og dyr. Et sted mellom 3000 og 4000 hanngriser skal testes fram til jul. Forskjellige teknikker for å avsløre ukastrerte griser på slaktelinja er prøvd, blant annet måling, veiing, snittprøver og visuell fargetyding av testikler. Så langt ser det ut til at veiing av testikler gir forholdsvis god trygghet for å fange opp ukastrerte hanngriser. – Våre anbefalinger til slakteriene som nå er med på andre testfase er at de veier alle testikler som er over 250 gram for å plukke opp alle som veier over 300 gram. Det skal tas fettprøver til skatol og androstenonanalyse av alle griser med testikkelvekt over 300 gram. Ved testikkelvekt over 500 gram klassifiseres slaktet som råne, men produsenter som deltar i testen skal ikke lide økonomisk som følge av dette, sier Fredriksen.

Et spleiselag

Det har ikke vært mulig å få tak i forskningmidler til utprøvingen. Løsningen har derfor blitt å teste kontrollmetoder på slakteriene, et spleiselag mellom aktørene i kjøttbransjen. Målet er å utvikle manualer som alle slakterier kan bruke, slik at det blir en styrt introduksjon av den nye vaksinen. Det er gjort avtale med Pfizer/Orion Pharma, som selger og leverer vaksinen Improvac, om slik utprøving av metoden i Norge.

Klart i februar

Utprøvingen startet i august i høst, og pågår ut året. Målet er å bearbeide resultatene i januar og presentere en rapport om testen i februar 2011. Vaksinen er allerede godkjent både i EU og Norge. Den har tidligere vært brukt i flere land blant annet Australia.- Nå ser vi at land som Brasil, Ungarn og enkelte andre europeiske land, for eksempel Spania, tar i bruk vaksinen i stadig større omfang, sier markedssjef Ivar Gulla i Orion Pharma, selskapet som leverer vaksinen i Norge.