Kjøttbeinmjølet- en kjemperessurs

En fantastsk vekstsesong er over. Det optimale været la grunnlag for tidenes avlinger i Trøndelag. Rundballene lå tettere enn noen gang, og tørkelagrene var fylt til randen av gyllent kvalitetskorn. Tilreisende som tidigere hadde trodd Trøndelag var synonymt med rakfisk- og maltøllukt, refereres nå på at de mener å kunne fornemme duften av Havannah-sigar og eimen av cognac fra de øvre hyllene. Med slike avlinger i tillegg til målprisuttak og minimal omsetningsavgift på grisen, skulle liksom alt være lagt til rette for å sette av litt penger til å møte nedgangstider. Slakterioppgjøret er slett ikke verst, men driftskontoen reagerer ikke i takt. Renteoppgangen kjenner vi, og ellers har også prisen på de andre innsatsfaktorene akselerert. Det” historisk gode jordbruksoppgjøret” er spist opp før hele avtalen er iverksatt. En får bare håpe på og ha tillit til de lovte reforhandlingene av årets avtale.Kraftfôrprisen har eksplodert! Forklaringen er i hovedsak de høye prisene på import av soya og proteinkilder. Hva med de enorme mengdene kjøttbeinmjøl vi produserer? Denne utmerkede råvaren ble tatt ut av fôrresepten her hjemme i 2001 på grunn av uhell ved kraftfôrindstrien i England!! Med riktig varmebehandling og konrollert produksjon gir dette oss en rimelig proteinkilde. Samtidig får vi med oss det lenge etterlengtede fosforet. Med sortering av de forskjellige dyreslaga, vil heller ikke kannibalisme være noen problemstilling. Denne ressursen må utnyttes mer edelt enn å dumpe den som jordforbedringsmiddel.Når vi ikke har inntjening på grisen i markedsbalansetider, må vi i alle fall se med argusøyne på kraftfôrkostnadene, den største innsatsfaktoren i produksjonen vår . Jeg mener Norsvin må starte kampen for ufarliggjøring og frigivelse av kjøttbeinmjølet. Her kan det være store penger å hente for den norske svineprodusenten.