Kjøpte ny gård og satset på gris

Bildet: Gården Hellem på Oksvoll i Bjugn er på 700 dekar hvorav 225 er dyrket. Det er i dag nesten 2000 m² grisehus på gården. 

Bente Irene (62) og Arne Arntzen (64) er egentlig fra Sørlandet, men ønsket seg en gård lenger nord.

– På 80-tallet var gårdene både større, rimeligere og lettere å finne i Trøndelag enn lenger sør. I 1987 kjøpte vi en gård i Bjugn – ei mil lenger nord enn der vi bor nå. Prisen var 700 000 kr. Der bygde vi et nytt fjøs til 19 kyr og hadde vel egentlig ikke planer for noe annet, forteller Arne. 

Men i løpet av ei uke i jula nesten 20 år seinere skjer noe uventet.

– Dattera vår Kine og samboeren hadde nettopp flyttet til nabogården her på Oksvoll.
Vi besøkte Kine og snakket også med en nabo til denne gården. Naboen var da 65 år og vi fleipet med at han måtte ringe oss hvis han skulle selge gården, sier Bente Irene og Arne. 

Rett før jul ringte telefonen. Nye skatteregler gjorde at naboen på Oksvoll ville selge gården før nyttår.

– Vi brukte et par dager på å bestemme oss og få ordnet finansiering, sier svinebøndene på Oksvoll. 

Gården de hadde fra før ville eldstesønn og daværende svigerdatter ta over. 

Bygde grisehus i tre etapper
Den nye gården på Oksvoll var på 225 dekar dyrka mark. Den hadde melkekvote, men et helt nedslitt fjøs. Prislappen var to millioner. 

– Jeg har alltid hatt lyst til å drive med gris, forteller Bente Irene. 

Hun er for øvrig i slekt med svineprodusent Nils Terkelsen i Grimstad. 

– Vi prøvde litt med gris i gamlefjøset. Vi var også med på prosjektet «ny giv gris for gris i Sør Trøndelag» ledet av Maria Østerås, opplyser Bente Irene. 

Når de etterhvert fikk dreisen på svineproduksjonen, ble det bygget nytt grisehus i 2010 og melkekvota ble solgt. 

– Vi rev gamlefjøset og bygde mer grisehus i to trinn i 2012 og 2015, fortsetter Arne. 

Nå har de smågrisproduksjon, sju ukers puljedrift og 36-37 purker i pulja. De selger smågris til to slaktegrisprodusenter og har selv 24 slaktegrisbinger for overskuddsgris. 

– Vi synes gris på mange måter er en mer interessant produksjon enn ku. Generasjonsintervallene går mye raskere. Du får raskere resultater på endringer og tiltak du gjør. Og du kan påvirke resultatet mer enn hvis du har ku, sier gård­brukerne på Oksvoll. 

Både Bente Irene og Arnt arbeider fulltid på gården og går i grisehuset sammen. De deler på oppgavene. Bente Irene har hovedansvaret i fødeavdelingen. Arne har ansvar for gjeldpurkene, gjør alt onnearbeid ute og hjelper også til med ammekyr på nabogården hos dattera. 

Melkeprodusentene Bente Irene og Arne Arntzen kjøpte en ny gård, solgte melkekvota og bygde grisehus.

Driver dere bare med gris nå?
Arntzen har naturlig nok mange venner som har gård med kyr. 

– Vi har ofte fått spørsmålet; «Driver dere bare med gris nå?». Men egentlig er vår produksjon mer intensiv og arbeidskrevende enn om vi bare hadde hatt ku, sier Arne. 

Samtidig er det et bra miljø blant grisprodusentene. En kan spørre alle om alt. Det har derfor vært lett å starte opp med gris. Nå er imidlertid Bente Irene og Arne bekymret for utviklingen og miljøet i svineproduksjon i Ørland kommune. 

– Ørland er en stor landbrukskommune etter sammenslåing med Bjugn. Det er mye arealressurser og mange fine gårder. Når vi startet opp med gris var det 12-13 svineprodusenter her. Nå er det kun fire igjen, opplyser Arne. 

– Vi har grisehus med store fødebinger (8,6 m²) der smågrisen går fram til salg. Vi kan gå over til kombinertproduksjon og la smågris gå fram til slakt i samme binger. Det har vi vurdert nå som vi blir eldre, sier Arne. 

Men de frykter at da slutter en eller kanskje begge produsentene de selger smågris til. Når SVIN er innom Arntzen, er fire av barnebarna på besøk. Det serveres is og jordbær hos bestefor­eldrene. 

– Vi har fire barn og så langt ni barnebarn. Det burde være mulig for noen å ta over her. Men med alt som skjer i samfunnet i dag er det ingen selvfølge, sier Bente Irene og Arne. Men de synes selv de har hatt en spennende reise både fra Sørlandet til Trøndelag og fra ku til gris.