Publisert: 08.06.2021 Oppdatert: 08.06.2021

Stikkord:

Kjøpte gard og bygger grisehus

Rasmus er ikke redd for å satse. 23-åringen som vokste opp i Søredal i Rogaland har alltid interessert seg for landbruk. Og nå blir drømmen virkelighet.


Bildet: – Mellom disse hjørnestolpene blir det nytt slaktegrisehus, sier den nye og påtroppende svineprodusenten Rasmus Ravndal Hetland i Søredalen i Sandnes.  

 

– Jeg er ikke fra gard, men har vokst opp her i dalen med landbruk rundt meg. Jeg forpaktet denne garden ­allerede i 2016, og 1. januar i år fikk jeg kjøpt den, sier Rasmus Ravndal Hetland.

Gris og sau
Han står på tomta hvor det snart skal reise seg et konsesjonshus for slaktegrisproduksjon. Fra før er det sau på garden. Det er bare et år siden tanken på å drive svineproduksjon dukket opp, og allerede til jul har han håp om å være klar til første innsett.

– Jeg ville gjerne ha mer å drive med. Jeg har avløst litt i kyllinghus, så ­valget sto egentlig mellom det eller svine­produksjon. Men valget falt altså på å bygge nytt hus for produksjon av
slaktegris. Det tror jeg er en fin produksjon som lett lar seg kombinere med sauen. Og kanskje får jeg tid til andre oppdrag utenfor garden også, sier han.

Rasmus er nemlig også anleggsmekaniker, og gjør derfor mye av grave­jobben til det nye huset sjøl. Nå er han i kontakt med Nortura for å få tak i SPF-smågriser som kan fôres fram i det første innsettet.

To avdelinger
Han bygger et betonghus på 50 x 25 meter med takstoler, altså et forholdsvis tradisjonelt slaktegrisehus med to like avdelinger. I utgangspunktet luktet han på konseptgrisehuset som ble presentert for to-tre år siden, fordi dette skulle bli en billigere løsning. Men i mellomtiden har det skjedd en sterk pris og kostnadsutvikling på viktige råvarer som tre og stål, så han tror faktisk det blir blitt billigere å bygge slik han nå gjør enn om han skulle brukt sandwichelementer. Og så tror han det blir litt finere å se på. 

– Det har ofte vært vanlig å ha fire ­slaktegrisavdelinger herover, men jeg velger altså å bygge med to like avdelinger og en lasterampe i hver avdeling. Fôrrommet vil jeg utnytte helt ut. Det betyr at det kreves store puljer med smågris, men jeg tror det blir en bra løsning, sier Hetland.

Gjødselkjeller
Han bygger et hus med tørrfôring. Han kunne fått myse fra Tine, men et våtfôringsanlegg hadde blitt 350 000 kroner dyrere. Dessuten sa fôrrådgiveren at tørrfôringsanlegg var et driftssikkert valg, så da blir det slik. 

Det blir gjødselkjeller under halvparten av huset med plass til 1900 kubikk­meter. Det er kanskje en halv million dyrere enn å bygge ekstern gjødselkum, men da har han allerede tak over gjødsellageret om det skulle komme påbud om tildekking av kummer.
Elektriske pumper skal sørge for utpumping av gjødsla. 

Gjødsla skal selvfølgelig brukes på egne jordbruksarealer, men det er mye spredeareal ellers i dalen, så det blir ikke noe problem. 

– Og når regner du med å få de første grisene til gards?

– Det høres kanskje litt ambisiøst ut, men jeg håper faktisk å få det første innsettet før jul, sier Rasmus.

Støpinga starter i uke 23, og tak­stolene kommer i uke 40.