Publisert: 16.04.2021 Oppdatert: 16.04.2021

Stikkord:

Kjøpte gard med gris

Øyvind (23) og Arja Cesilie (22) leier en gard i Skogn. Her har de ammekyr. Men da grise­garden Laugsand på Ytterøya dukket opp for salg, slo de til. Her var det var bare å åpne fjøsdøra og fortsette jobben som hadde vært gjort.


Bildet: Det gamle og det nybygde fjøset ligger flott til nede mot Trondheimsfjorden med utsikt over til Inderøya.

 

– Ja, her var det både gris og gard.  Vi har ingen erfaring med gris fra før, men har fått veldig god hjelp og støtte av de tidligere eierne, Liv og Sigmund Laugsand. Vi kjøpte gården av datteren deres, Tonje, men Liv og Sigmund bor jo fortsatt her. Og det er vi veldig glade for, sier Arja Cesilie Dullum og Øyvind Myren.

Midt i fjorden
Øyvind var tidligere snekker, og Arja gikk på Mære videregående skole da hun første gang kom i kontakt med gris. Fra før hadde hun mest erfaring med hunder, og hester. Men de fikk god hjelp til planlegging og drift av HR Konsult i Skogn. Med dyr, maskiner og alt i drift kjøpte de eiendommen for 11,7 millioner kroner. Totalarealet på gården er 430 dekar. Laugsand ligger fint til nede mot Trondheimsfjorden med utsikt rett over til Inderøya. Det har vært drevet både avlsbesetning og kombinert svineproduksjon på konsesjonsnivå på Laugsand. Og da datteren overtok drifta i 2010 ble det bygd nytt grisehus for ren smågrisproduksjon. Det er dette som er hoveddriftsformen her nå, men det fôres fram litt slaktegris. Det er tre ukers puljedrift, og de har fast kjøper av smågris. Men hver fjerde pulje fôrer de fram sjøl.

 

– Det første året har egentlig gått greit med tanke på at vi var helt grønne som ­svineprodusenter, sier Arja Cesilie Dullum og Øyvind Myren.

 

Fra 1. april 2020
Arja og Øyvind flyttet til gards 1. mars i fjor, og hospiterte i fjøset sammen med en flink ukrainer som jobbet der for Tonje. Slik fikk de to en mjuk overgang til den formelle overtakelsen 1. april 2020. I fjor sommer satte de også opp et lite utefjøs til ammekyr som de har tatt med seg fra Skogn. 

– Det er snart ettårs jubileum for dere her da? Hvordan synes dere at det går?

– Vi tok jo over omtrent samtidig med at koronaen brøt ut, men vi synes det har gått veldig greit. Og Liv og Sigmund er flinke til å følge oss opp med tips og råd. De er lette å spørre, og vi synes det er trygt å ha dem her, sier Arja Cesilie og Øyvind.

Har hatt flaks
De føler at de har hatt flaks som fikk muligheten til å satse på heltid som gardbrukere på Ytterøya. Det er nesten bare de som driver med gris på Ytterøya, men det er absolutt et aktivt jordbruk ellers på øya, blant annet mye melk- og kyllingproduksjon (Ytterøy Kylling). Men det bor også en kar på øya som har noen svin på skogen ­sommerstid.

Grisehuset har våtfôringsanlegg, og de trengte litt hjelp til å bli fortrolig med bruken av det. I starten slet de også litt med leddbetennelse, men problemet ble så å si borte etter at de slipte ­gulvene.

Det er slaktegris i andre etasje av gamlefjøset, og gjeldpurker og ungpurker nede. Det nye grisehuset har fire fødeavdelinger og bedekningsavdeling. Og i kjelleren på gamlefjøset er det noen ammekyr.

 

 

Ytterøya

Folk på Ytterøya, det bor cirka 550 mennesker der, har til alle tider livnært seg av jordbruk og fiske. Det er om lag 50 gardsbruk i drift på øya, der dyrka mark, beitemark og skogsmark ligger side om side. Øya har store biologiske kvaliteter, og mange kulturminner er det også her. I utredningen «Verneplan for kulturmiljø i Nord-Trøndelag» beskrives Ytterøya som et av de mest verdifulle kulturmiljøområdene i fylket. Det er mye skifer som lett forvitrer på øya og gir næringsrikt jordsmonn. Store områder har også marine avsetninger av leire og sand.

Kontakten med fastlandet og Levanger ivaretas av ferga som bruker cirka tre kvarter på en overfart. Ytterøya har vært en del av Levanger kommune siden 1964.