Kjøpte fire slaktegriskontainere

Kjøpte fire slaktegriskontainere

De er strålende fornøyd med slaktegriskontainerne. De to første ble heist på plass i november, og de to neste kom etter jul. Dermed kan smågrisprodusentene fôre fram drøyt 1100 av sine egenproduserte dyr.

Tore Mælumsæter Grue, Hedmark – Lettvint, raskt, og vi sparte penger og bekymringer, sier Marit Bjørnstad og Tor Arne Hoelstad på Tangen nordre ved Grinder i Grue. 450 000 kroner ferdig levert på fundamentet på garden kostet hver av de fire slaktegriskontainerne som de kjøpte i vinter. Da er inventar, lysarmatur og alt unntatt fôranlegget med.

68 i hver

Kontainerne har fire binger med plass til 17 i hver binge, altså 68 plasser (4,40 x 16 meter). Interessen for Danboxene har økt gradvis her i landet, og både fødebinger og smågriskontainere er levert. Men dette er de første slaktegriskontainerne som er bestilt i Norge. Marit og Tor Arne bruker det aller meste av tida si i grisehuset, og ville gjerne øke verdiskapningen på garden. De hadde klare formeninger om hva de ville ha. Derfor reiste de sjøl ned til den danske fabrikken i Randers med tegninger og spesifikasjoner. Og ytterveggene skulle være røde. Fabrikken har ikke produsert annet enn grå kontainere så langt, men de mikset den rødfargen kundene ville ha på veggplatene. De forlangte naturligvis også fastgulv i bingene (dansken e bruker fullspaltegulv), vinduer i kontainerne, og dører plassert slik at de skulle slå riktig i forhold til den planlagte monteringen. I tverrenden mellom kontainerne og den gamle låven ble det bygd en enkelt golv og tak inntil det gamle huset, slik at hele gangarealet mellom kontainerne ligger under tak.

Enkelt forarbeid

Det er sand og god byggegrunn i Grue, så det var en overkommelig sak å planere for frostfritt fundament. En langsgående mur går midt under hver av kontainerne, og det er seks støttepunkter under hver langvegg. To mann greide fundamenteringen med cirka tre timers arbeidstid. Opplegg for gjødsel og vann må naturligvis også føres fram. Danbox har en produkstid på 10 dager. Kontainerne ble kjørt med båt til Oslo, og fraktet med lastebil fram til monteringsstedet cirka 12 mil nord-øst for kaia. Frakt til mer fjerntliggende områder av landet vil naturligvis koste litt mer. Inne i hver binge er det stor takoverdekning som helt eller delvis kan brettes unna. Men sjøl store slaktegriser legger seg til og ser ut til å trives under taket. Det er en halmbrett mellom bingen og gjødselristene for å hindre flis og halm å gå i renna. I hver binge er det også en halmboks på veggen, og et lekeapparat med en tyngre planke inni som smeller i gulvet når grisene løfter den opp og trekker trynet unna. Ventilasjon og varme har ikke blitt stilt på de store prøvene i vinter, men klimaet i de isolerte boksene har vært bra. Grisene vokser og trives, og møkka havner stort sett der den skal. Det er god bakterieflora i det gamle grisehuset, og den prøver de å flytte med seg over i de nye kontainerne.

Kombinert produksjon

Det er cirka 60 årspurker som griser hver sjuende uke på Tangen nordre. Ved hjelp av de nye slaktegrisfasilitetene, kan de nå fôre fram, cirka 1150 slaktegriser i året. Dette får de til ved å ha litt flere i bingene enn forutsatt fram til 50 kilos vekt. Deretter kjører de 40 slaktegriser over på halmtalle i gjeldpurkeavdelingen for å lette på trykket i slaktegrisavdelingen. De er friske og fine griser å se hele veien i grisehuset. De oppnår svært høye fødsels- og avvenningsvekter i smågrisproduksjonen, og fører nøye regnskap over vektutvikling og forfôrbruk hos grisungene (se egen sak). Grisene veier 25-30 kilo når de kommer ned til slaktegriskontainerne, hvor de bare får tørrfôr og vann.