Katt flerdobler risiko for salmonella

Besetninger som har fjøskatt har tre ganger så stor risiko for å få salmonella som de som ikke har det.

Det viser en dansk undersøkelse av forekomsten av salmonella i avls- og formeringsbesetninger. Det er én faktor som dominerer i forhold til salmonella, og det er besetninger med og uten katt. Dyrlege Jan Dahl i Vitensenter for svineproduksjon sier til Landbrugsavisen at det er like stor risiko å ha fjøskatt som å ha kontinuerlig drift i besetningen. Til dyrlegenes store overraskelse viste tallene at det var tre ganger større risiko for salmonella i besetningen hvis det var fjøskatt i forhold til de som ikke hadde det. Derfor er det kanskje ikke katta som skal stå for bekjempelsen av mus og rotter, men andre metoder.

Grønt nummer for byggeråd

Bønder i hele landet kan nå ringe 800 30 678 for å komme i kontakt med bygningstekniske rådgivere i Norsk Landbruksrådgiving.

Fra 1. mars kunne bønder med byggeplaner ringe gratis, grønt nummer og snakke med bygningseksperter i Norsk Landbruksrådgiving, NLR. Ringer du dette nummeret kommer du først til Edvin Hugvik. Han svarer på generelle spørsmål og henviser videre til en rådgiver med den kompetansen du søker. Tidligere lå den byggtekniske rådgivningen i landbrukety hos fylkesmannen, men NLR overtok dette området fra nyttår. – Vi tilbyr tekniske planer, bistår under prisforhandlinger og kontraktsinngåelser og byggeledelse. Tjenesten omfatter alle typer driftsbygninger i landbruket og annen landbrukstilknytta virksomhet. Siden oppstarten i januar har byggrådgiverne fått fulle tegnebrett, sier prosjektleder Christian Brevig i NLR.

Økt dansk antibiotikaforbruk

Danskene bekymrer seg over stigende forbruk av antibiotika i svineproduksjonen.

Fra 2008 til 2009 steg totalforbruket av antibiotika i kjøttproduksjonen med hele 11 prosent. Om lag 80 prosent av forbruket av antibiotika går nettopp til behandling av griser, rapporterer forskerne og dyrleger (M. Andreasen, L. Alban og J. Dahl) i Hyologisk. En historisk oversikt viser at det danske forbruket toppet seg i 1994, med 200 tonn antibiotika forbrukt som behandling av sjuke griser og vekstfremmere. I perioden da vekstfremmere ble faset ut, 1998-1999, falt imidlertid forbruket markert. Men fra 2001 til 2008 steg så forbruketr igjen med 20 prosent, særlig i perioden 2002-2004. Det var også da den behandlingskrevende sjukdommen PMWS fikk fotfeste for alvor. Totalforbruket er likevel under 200 tonn.

Norge ligger på bunnen

En oversikt over antibiotika forbrukt per kilo kjøtt viser at Norge ligger på bunnen.

Oversikten, som presenteres i Hyologisk, viser at Norge, sammen med Sverige, Finland og Sveits har lavere forbruk av antibiotika til behandling av sjuke griser enn Danmark. Tyskland, England og Tsjekkia bruker om lag dobbelt så mye per kilo kjøtt som danskene, mens Frankrike og Nederland har dobbelt så stort forbruk som disse tre landene igjen. USA ligger hakket over alle de nevnte europeiske landene.