Kastrering – hva er best for grisen?

Kastrering – hva er best for grisen?

De eksisterende kastreringsalternativene for hanngris er ikke perfekte. Men både dagens praksis med lokalbedøvelse og smertelindring og vaksinering mot rånelukt er mye bedre enn hverdagen for nærmere 100 millioner europeiske griser.

Ønske om bedret dyrevelferd var intensjonen bak Stortingets vedtak fra 2002, om at kastrering av gris skulle bli forbudt i Norge. Kastrering med bedøvelse skulle bare være en midlertidig løsning. Etter åtte år er det fortsatt denne metoden som brukes. Å produsere griseslakt uten bruk av kastrering har vist seg å være meget problematisk, ikke bare på grunn av rånelukt, men også i forhold til nettopp dyrevelferd . Selv om vi gjennom økt forskningsinnsats har lært mye om både rånelukt, forbrukeroppfatning, genetisk samspill og dyrevelferd, er spørsmålet om hva som faktisk er best for grisen fortsatt omdiskutert.

Lokalbedøvelse

Tidligere var det vanlig i Norge, slik det fortsatt er i de fleste europeiske land, å kastrere grisen uten noen form for bedøvelse. Det finnes flere alternativer til kirurgisk kastrering uten bedøvelse. Et alternativ er dagens norske ordning, med bruk av lokalbedøvelse og smertestillende behandling. Studier både ved Norges veterinærhøgskole og i andre land har vist at lokalbedøvelse har effekt. Smerten under inngrepet reduseres betraktelig. Lokalbedøvelsen har imidlertid liten effekt på smertene grisene føler etter operasjonen. For også å lindre disse smertene, skal det derfor benyttes smertestillende behandling i tillegg. Dette gis som en injeksjon samtidig som veterinæren setter lokalbedøvelsen. Selv om denne metoden reduserer smertene knyttet til kastrering betydelig, fjernes ikke all smerte. Mange skeptikere hevder også at det er en stor stresspåkjenning for grisen at den må håndteres to ganger, først for bedøvelse og så for kastrering. Min oppfatning er at stresspåkjenningen for grisene er svært moderat dersom man har gode rutiner hvor grisene på forhånd stenges inne eller samles opp.

Gass-bedøvelse

Det finnes også alternative bedøvelsesmetoder. I Sveits benyttes gassanestesi med isofluran. Man får en svært god bedøvelse, og metoden har høy sikkerhet. Ulempen er at apparatet som benyttes er svært kostbart. I Nederland har man begynt å bruke CO2-anestesi. Dette er også en form for generell bedøvelse. Metoden er svært omdiskutert, særlig fordi gassen er svært irriterende på slimhinner. I initialfasen, dvs. perioden før full bedøvelse inntrer, kan man ofte se at grisen gisper etter luft. Kvaliteten på bedøvelsen er også omdiskutert.

Hanngrisproduksjon

Hanngrisproduksjon, altså å produsere slakt på hanngris uten kastrering, er kanskje det mest åpenbare alternativet til kastrering uten bedøvelse. Omfattende forskning, både i Norge og internasjonalt har vist at rånelukt ikke er enkelt å avle seg bort fra. I tillegg vil vi få en gris med et annet atferdsmønster, dette vil være bekymringsfullt fra et dyrevelferds perspektiv. Ukastrerte hanngriser vil i stor grad nå kjønnsmodning før slakting. Det vil være seksuelt aktive griser som rir på andre, både hunngriser og hanngriser. Denne atferden kan medføre betydelig uro og stress i grisehuset. Med dagens system med plukkslakting, kommer vi ikke utenom at ukjente dyr blandes under transport og oppstalling på slakteriet. Blanding av gris medfører som kjent slåssing. Jeg mener dette er et problem vi allerede har i dag med kastrater og hunngriser. Med ukastrerte hanngriser vil dette problemet tilta betydelig.

Vaksinering

Vaksinering mot rånelukt er en metode som har vært kjent i mer enn 10 år. I fjor ble denne godkjent for bruk i EU, og også i Norge. I praksis innebærer metoden at grisen får to injeksjoner med en vaksine. Den første kan gis fra grisen er åtte uker gammel. Den siste skal gis fire til seks uker før slakting. Også disse behandlingene innebærer en viss stressbelastning for grisen, og gode rutiner og nok personale er nødvendig for å minske stresset mest mulig. Etter andre behandling stopper kjønnsutviklingen opp. Ved slakting vil derfor grisene oppføre som kastrater.

Kjønnssortering av sæd

Kjønnssortert rånesæd er foreløpig ikke kommersielt tilgjengelig. Det har imidlertid blitt gjort fremskritt på dette området i senere tid. Dette ville være en svært elegant løsning. Selv om det vil være utopisk å forvente 100 % korrekt sortering, vil andelen råner per kull reduseres betraktelig. Om og når metoden kan bli tilgjengelig, vet vi foreløpig ikke.

Akseptable løsninger

Konklusjonen blir dessverre at ingen av de eksisterende alternativene er noen perfekt løsning for grisen. Imidlertid mener jeg at både dagens praksis med lokalbedøvelse og smertelindring og vaksinering mot rånelukt er akseptable løsninger, og de representerer en stor forbedring i forhold til kastrering uten bedøvelse, noe som fortsatt er hverdagen for nærmere 100 millioner europeiske griser hvert år.