Kastet røykpakka, kjøpte Powercap
En av sju husdyrbønder har trolig KOLS, men mange vet ikke at de har det. Svinebonde Ole Roald Amundsen i Halden fikk påvist KOLS i 2005.
Vi er tilbake i år 2005. Ole Roald Amundsen skulle til legen for å fornye klasse 2-sertifikatet. Han klagde samtidig på at han hadde et problem med å bli kvitt forkjølelse uten bruk av antibiotika, samt problemer med hosting.
Ole Roald ble sendt til røntgenundersøkelse av lungene. Resultatet viste at svinebonden fra Halden hadde KOLS. En sykdom som er veldig vanlig blant de som røyker. Særlig utsatt er også de som i tillegg eksponeres for støv fra gris- eller fjørfeproduksjon.
Kastet røykpakka, startet å trene
– Det første jeg gjorde var å kaste røykpakka. Jeg sluttet å røyke den dagen. Jeg begynte også å trene to ganger i uka (svømming), og skaffet meg Powercap, en friskluftsmaske med batteridrift og utbyttbare filter, forteller Ole Roald. 14 dager seinere gav hostinga seg.
– Jeg trodde egentlig hostinga var noe genetisk som lå til familien, sier Ole Roald. I 2018, 13 år seinere, har grisebonden i Halden slitt ut flere Powercap- masker. De brukes alltid når Ole Roald er i grisehuset, eller hvis han eksponeres for annet støvarbeid.
– Jeg liker egentlig ikke å bruke maske, jeg greier ikke å puste ordentlig, men denne føles behagelig og er enkel å bruke, forklarer Ole Roald.
Konrtørke uten støv
I dag har Ole Roald (67) og kona Gyda akkurat overlatt grisehuset til neste generasjon, men de driver fortsatt 700 dekar korn i egen regi og er avløsere i grisehuset. Kolsen hadde utviklet seg så mye i 2005 at bonden på Sønstegård i Halden hadde 30 prosent nedsatt lungefunksjon.
– Det har holdt seg på det nivået etter 2005. Jeg blir ikke bra, men det har heller ikke utviklet seg videre. Jeg har hele tiden jobbet hundre prosent, men blir fort andpusten hvis det skal tas i et tak. Å gå i grisehuset har vært greit, men jeg passer nok best til å kjøre traktor, tresker eller bil, sier Ole Roald.
Allerede samme år som han fikk konstatert KOLS, bygde de ny støvfri korntørke inne i den gamle låven. Alle binger ble bygd tette, og også eldre binger ble dekket med en type tett, sterk og pustende nylon de skaffet brukt fra Norske Skogs papirfabrikk i Halden.
Tettet igjen tørka: På Sønstegård ble det bygd ny tett og støvfri korntørke i den gamle låven.
Støvfri kutterflis
I grisehuset har de gått over til mer støvfri kutterflis blandet med halvrå sagflis (ikke om vinteren). Men det viktigste tiltaket er, ved siden av å stumpe røyken, å bruke Powecap støvmaske.
– Men jeg er kanskje nøyere enn de fleste med å gjøre rein støvfilter på både tresker og traktor. På treskeren blåses filteret rent hver dag i skuronna, forteller Ole Roald.
Tatt kostnadene selv
– Jeg har spurt NAV om de dekker kostnader til for eksempel Powercap støvmaske, men de dekker ikke kostnader for selvstendig næringsdrivende som ikke er forsikret, sier Ole Roald. Nå tilbyr NAV en type rimelig forsikring for næringsdrivende og frilansere.
– Hadde jeg hatt den forsikringen i 2005 ville jeg trolig fått dekket både Powecap og en del av tiltaka på gården, sier Amundsen. Neste generasjon på gården, datteren Gunn og svigersønnen Jon, har tegnet denne forsikringen.
Ole Roald Amundsen i Halden tar på seg Powercap støvmaska når han går i grisehuset eller hvis han jobber i et støvmiljø. Denne type maske koster 5000 kroner.
KOLS? Bondelunge? Støvfeber?
KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom), bondelunge («Farmers Lung») og ODTS (organic dust toxic syndrome) er tre ulike lidelser som dels blandes sammen.
KOLS er en kronisk lungesykdom som gir permanent nedsatt obstruktiv lungefunksjon. Røyking er den vanligste årsaken, men en av fem med kols har aldri røyket. Men blant husdyrbønder er imidlertid hele én av tre med KOLS ikke røykere.
Svine- og fjørfebønder har dermed økt risiko for KOLS. Trolig har 300 000 nordmenn sykdommen, men mange vet ikke om det. I starten er det ikke lett å oppdage KOLS.
Bondelunge (Farmers Lung) er en annen landbrukssykdom. Bondelunge er en allergisk betennelse (alveolitt) i nedre luftveier forårsaket bl.a. av muggsopper eller dyreproteiner. Årsaken er ofte knyttet til fuktig kornstøv, høy eller halm. Oftest er dette en sykdom man blir bra av dersom man klarer å unngå eller beskytte seg mot utløsende årsaker, men i en del tilfeller kan det føre til alvorlig kronisk sykdom. Muggen halm er ifølge ekspert Wijnand Eduard trolig det verste en kan utsette seg for.
Den tredje støvlidelsen heter ODTS eller støvfeber. Dette er trolig aller vanligst, og en del som tror de har bondelunge har ODTS. I motsetning til bondelunge er det ingen sykdom. Både bondelunge og ODTS kjennetegnes av tørrhoste, feber, frysninger, hodepine og leddsmerter. Pasienter med bondelunge har i tillegg ofte tretthetsfølelse i brystet eller blir tungpustet. Symptomene kommer også normalt 4 – 8 timer etter eksponering. Ved ODTS kan symptomene komme raskere. ODTS går over, men kommer ofte tilbake ved eksponering. ODTS kan for eksempel utløses av støv i grisehus eller gjerne ved vask av fjøs.