Kastet kniven for to år siden

Kastet kniven for to år siden

– Vi kommer ikke til å gå tilbake til manuell kastrering med kniv. Vi synes erfaringene med å bruke vaksine er gode, og vi har brukt det i to år, sier Berit Kløvjan og Knut Voll.

Verdal, Nord-Trøndelag Det er stadig flere som har kastet kastreringskniven i Nord-Trøndelag, og flere vurderer å gjøre det samme. På Ner-Fåra gard i Verdal er i hvert fall ikke brukerne i tvil. De går ikke tilbake til kniven. Berit og Knut driver så stor kombinert svineproduksjon som konsesjonsfriheten tillater, og de driver på full tid begge to. Det er 5,5 ukers puljedrift her, og det er tørrfôringssystem i fødeavdelingen og våtfôring i slaktegrisehuset. Slaktegrisehuset er for øvrig et grisehus bygd i sandwich-elementer, og dem er det ikke mange av i Trøndelag, hvis noen i det hele tatt. Brukerne har med andre ord ikke vært redd for å gå nye veier.

Trodde på bedre vekst

– Hvorfor startet dere med dette for to år siden? – Vi hadde et APP-utbrudd her påsken 2012. Vi var i kontakt med Helsetjenesten for svin, og da ble det snakket litt om mulighetene for vaksinekastrering. Jeg synes smågrisene fikk tøff behandling også under den tradisjonelle knivkastreringen sjøl om de fikk bedøvelse. Det ble mye håndtering, skader og sår, og også døde griser. Jeg var overbevist om at de ville vokse raskere uten knivkastrering, og dessuten var det enkelt å reversere dette hvis vaksinen ikke ga gode resultater på slaktebåndet. Den lokale veterinæren vår, Arne Morten Gausen, støttet oss hundre prosent da han skjønte at vi ville prøve dette. Og siden jeg er litt pokerspiller så ble det slik. Vi begynte allerede i juni 2012. Første gang leverte vi 70 råner, og jeg ble litt svett da ingen råner dukket opp på slakteweb’en etter levering. Men det viste seg bare å være en teknisk treghet, og straks kom alle på plass. Alt var greit med de 70 første rånene, så vi tapte ikke noe på det. Dessuten var kjøttprosenten bedre. Den gangen var det sprøyting fire uker før slakting. Nå er det slik at vi vaksinerer første gang ved cirka 30 kilos vekt, og dernest tre uker før slakting. Slaktedatoene kjenner vi jo, så dette går greit, sier Knut Voll.

Får bedre resultater

Veterinæren bruker heller ikke mer tid i besetningen enn før. To puljer vaksineres samtidig, og Berit og Knut anslår at veterinærkostnadene er om lag de samme som før. Det tar cirka 40 minutter å vaksinere 170 råner. – Men de må være kjønnssortert på forhånd. Ellers så roter du helt bort deg når jobben skal gjøres. – Ha føler dere er hovedgevinsten med dette? – Vi får bedre resultater i slaktegrisavdelingen. Vi har så å si ikke leddbetennelse lenger. Vi bruker mindre penicillin, har lavere dødelighet. Det er i det hele tatt lite dødelighet etter avvenning. Grisen er frisk, og kjøttprosenten på råner og purker er i gjennomsnitt 61,5. På rånene har vi en tilvekst per dag på over 1200 gram. De vokser fort på lite fôr, sier de to.

Må kjønnssorteres

Grisene slaktes ved Norturas anlegg på Steinkjer, og de har ikke fått noen negative signaler derfra. Men slakteriet har heller ikke vært pådrivere for Vac-gris, som det også kalles. Vac-grisene merkes ved at Vac-merket slås inn/tatoveres på slaktegrisen. Brukerne må sende papirer på hvor mange Vac-griser de sender med hvert lass til slakteriet. – Hvordan håndterere dere kjønnssorteringen?

– Før avvenning får rånegrisene et grønt øremerke. Og i slaktegrisavdelingen sorteres alle i binger etter kjønn. Vi ser at noen råner kan ri på hverandre, men vi har ikke opplevd mye støy, skrik og mobbing i bingene. Hittil i år har vi vel fått kassert én gris av de tusen vi har levert så langt. Så vi har ikke tapt på trekkordningene i det hele tatt. Kostnadene ved å vaksinere en hanngris er 28 kroner pluss veterinærutgifter. Ved tradisjonell kastrering ligger vi kanskje på rundt 20 kroner grisen nå? Men vi opplever altså å få friskere griser, mindre sjukdom og raskere tilvekst, sier Berit Kløvjan og Knut Voll.