Kaster du perler for svin?

Kaster du perler for svin?

”Man skal ikke kaste perler for svin” er en allegori som betyr at man ikke skal gi folk noe de ikke forstår verdien av. Vi spanderer heller ikke dyrt lysin på en gris som ikke har behov for det.

av Kari Ljøkjel og Vidar Aglen, Felleskjøpet I siste nummer av Svin 2012 skrev Petter Nyeng artikkelen ”Riktig kraftfôrblanding til slaktegrisen”, og antydet at en del av dere trolig kunne tjene på å velge kraftfôr med lavere lysininnhold. I denne artikkelen skal vi prøve å forklare bakgrunnen for dette.

Nye behovsberegninger for lysin

En ny og oppdatert modell som beregner lysinbehovet til slaktegris ble publisert i fjor (NRC 2012). Denne modellen har vi tilpasset den norske grisens vekstpotensiale og kjøttprosent, og modellberegninger viser at behovet for lysin hos slaktegrisen ser ut til å være litt lavere enn det vi har regnet med tidligere (Figur 1). Det totale behovet for lysin omfatter både behov til vedlikehold og tilvekst, og er samtidig avhengig av hvor god utnyttelsen av lysinet er. Det er særlig i tidlig vekstfase at lysinutnyttelsen er bedre enn i tidligere beregninger.

Fortsatt fasefôring?

Med nye behovsnormer for lysin blir grunnlaget for fasefôring litt svakere enn før, siden det vil være aktuelt å redusere lysininnholdet i første fase av slaktegrisperioden. Dette betyr at behovet for lysin per FEn i ulike faser nærmer seg hverandre (Figur 2). Også annen ny oppsummert litteratur fra England konkluderer med at det er lite å hente på fasefôring (deLange et al. 2012). Ved enhetsfôring vil grisen få litt for lite lysin i første fase og litt for mye lysin i andre fase. Grisen ser imidlertid ut til å ha god kapasitet til å kompensere med økt tilvekst etter en periode med litt lav lysinforsyning. Det gjelder spesielt gris med stort genetisk potensial for proteinavleiring, eller med andre ord høg kjøttprosent.

Hva med SPF-grisen?

Griser i ulike besetninger responderer forskjellig på samme nivå av lysin i kraftfôret. Responsen vil avhenge av genetisk krysning, smittestatus (standard/SPF), miljø (temperatur/ventilasjon etc.) og alder ved innsett. Det er tidligere hevdet at grisen i godt miljø kan utnytte høyere nivå av lysin enn grisen i et dårlig miljø. Dette er fortsatt sant. Grisen i et godt miljø bruker bl.a. mindre av energien til å regulere temperaturen, og har derfor mer energi til overs for tilvekst. Til SPF-gris, som er fri for spesielle smittsomme sykdomsbakterier, har det ofte blitt anbefalt kraftfôrblandinger med relativt høyt lysinnivå, siden vi også antar at SPF-grisen utnytter lysin og protein bedre. SPF-gris har derimot mindre behov for protein og lysin til immunforsvar enn standard gris. Behovet for lysin, oppgitt som g fordøyelig lysin/FEn, blir derfor delvis utjevnet mellom disse to typene gris (Figur 2). Vi ser fra en del praktiske besetninger at SPF-gris produserer bedre enn forventet med lavere lysin i fôret. Tall fra disse besetningene bekrefter at den nye beregningen er mer riktig.

Andre aminosyrer i kraftfôret

Det er mange år siden vi har fokusert på innholdet av total protein i kraftfôret. Det er innholdet av lysin som er viktigst, da det er denne aminosyren som først begrenser tilvekst hos gris. Men vi må også ha kontroll på de andre essensielle aminosyrene. Disse må være til stede i et minimumsforhold til lysin for at grisen skal greie å bygge muskelprotein. Ved å holde kontroll på de essensielle aminosyrene, som grisen ikke kan syntetisere selv, klarer vi også å holde totalproteinet i fôret lavere. Dette er gunstig både for grisens utnyttelse av energi og protein, og for miljøet pga mindre utslipp av overskuddsnitrogen i gjødsel.

Valg av kraftfôrblanding

Lysinnivået i kraftfôret har stor betydning for prisen per kg eller FEn. En gjennomgang av fôringsopplegget er enda viktigere nå etter at prisene på protein økte betraktelig i fjor sommer. Nye beregninger og erfaringer medfører at vi vil anbefale bruk av blandinger med noe lavere lysininnhold. Med dagens proteinpriser kan det også hende at totaløkonomien blir bedre i en besetning med en billigere blanding, også om tilvekst eller kjøttprosent skulle gå litt ned. Uansett må endring av kraftfôrblanding testes i hver besetning, da de er mange faktorer som påvirker hva som vil være det optimale valget.