Publisert: 20.11.2017 Oppdatert: 01.02.2018

Stikkord: ,

Test

Kartlegging av grisens kropp ved bruk av atlas

Kan vi finne ut hvor mye bacon grisen har før vi sender den til slakteriet? Kan vi velge ut råner som fedre til slaktegrisen som har mye indrefilet? Hvordan vil skjelettet til grisen gjenspeile at vi ønsker store skinker? Dette er noen av spørsmålene vi ønsker svar på i et nytt forskningsprosjekt i Norsvin.

Blogginnlegget er skrevet av Jørgen Kongsro, seniorforsker i Norsvin.

Husdyra våre gir oss en masse ting vi trenger; først og fremst mat i form av kjøtt og melk, men også andre produkter huder, ull, farmasøytisk råstoff osv. Grisen gir oss i første omgang kjøtt, og den er faktisk en fantastisk biologisk maskin for å kunne gi oss velsmakende kjøtt gjennom god tilvekst og  minimal bruk av fôr. Dette er selvsagt balansert i forhold til helse og evnen til å ta godt vare på avkommet sitt. Gjennom lang tid har grisen vært avlet for nettopp dette, og gode data og implementering av teknologi for å hjelpe oss å måle dette har vært nøkkelen til framgang. I dag finner vi norsk Landsvin representert over hele verden mye på grunn av evnen til å utnytte fôret, god tilvekst, gi oss godt kjøtt, god helse og fruktbarhet og gode purker som tar vare på ungene sine. Måling av kroppssammensetning, eller hvor mye kjøtt hvert dyr kan gi oss, er viktig for forbedring av fôrutnyttelse, vekst, helse, kjøttkvalitet og markedsverdien av produksjonsdyr.

Trenger gode data

Norsvin som genetisk selskap har hentet inn data fra ultralyd og fôrstasjoner siden 1960-tallet, og teknologien har i dag brakt oss datatomografi (CT), automatiske fôrstasjoner og 3D-kamera for å kunne gi oss de beste data til å velge ut de beste dyrene til seleksjon. For å kunne overføre de beste genene videre til neste generasjon, trenger vi de gode data for å kunne se og finne de genene som gjør oss i stand til å gjøre de beste valgene.

Datatomografi (CT) som viktig verktøy i avlsarbeidet

Siden 2008 har Norsvin anvendt datatomografi (CT) som verktøy for å kunne måle kroppssammensetning hos råner som skal selekteres for avl. CT er en medisinsk teknikk basert på CT som anvendes i stor grad på sykehus i dag. Ca. 3.500 råner gjennomgår årlig testen gjennom CT hos vår råneteststasjon utenfor Hamar. CT gjorde det mulig å  måle egenskaper knyttet til kjøtt og slakt mens dyret er i live. Tidligere måtte disse data hentes ut fra søsken eller halvsøsken fra slakteriet. I hovedsak er det innholdet av kjøtt, hvor mye slakt vi får per levende dyr og leddsykdommer som måles med CT i dag.

Grisens atlas – et anatomisk kart

For å kunne øke detaljgraden og presisjonen, ønsker vi å bygge et digitalt anatomisk kart over grisen ved bruk av CT. Dette kartet kaller vi et atlas, og er tilsvarende et atlas du finner i bokhylla hjemme. Grisens atlas skal kunne gi oss mer detaljert informasjon om grisen sin anatomi, markedsverdi og helse. Ved stor-skala registrering av disse egenskapene, har vi ikke mulighet som ved sykehus, å manuelt registrere alle disse egenskapene. Vi trenger et kart, eller et atlas, for raskt og effektivt å kunne finne de kjøttstykkene, organene eller leddene i skjelettet vi trenger for å gjøre de riktige valgene. Kan en gris ha veldig mye bacon samtidig som den har friskt og sunt skjelett og tilstrekkelig kapasitet på indre organer? Ja, dette kan vi gjøre ved å skaffe oss de gode dataene som et slikt atlas vil kunne gi oss.

Ny milepæl i det norske avlsarbeidet

Innovasjonen ligger i bruk av et slikt atlas i et kommersielt avlsprogram for gris. Så vidt vi vet, er det ikke benyttet tidligere i verden, så dette vil være en ny milepæl for norsk avl på gris. Kombinert med nye metoder for å hente ut genetisk informasjon fra DNA direkte, vil dette gi oss et nytt par med briller for å kunne se inn i og forbedre den fantastiske matprodusenten som grisen faktisk er. Målet er å frambringe et bærekraftig, sunt, kostnadseffektivt og velsmakende kjøtt fra gris gjennom innovative løsninger.

Hentet fra landbruksbloggen til Nationen; publisert 10/8-2016