– Kanskje ikke så stort overskudd som fryktet

– Kanskje ikke så stort overskudd som fryktet

– Det kan se litt brokete ut nå. Men når vi får markedssituasjonen under kontroll, er jeg sikker på at svineproduksjonen har ei god framtid, sa styreleder Live Høystad i sin årsmøtetale.

Hun innledet talen med å slippe den store nyheten om at styret i Norsvin og Quality Genetics dagen før hadde sagt ja til samarbeidsavtalen om yorkshire og landsvin mellom de to selskapene og landene. Avtalen er en milepæl for både norsk og svensk svineavl, og har svært spennende perspektiver. Men det var likevel markedssituasjonen som kom til å dominere styrelederens tale. Det er tross alt dagens utfordringer som ligger svineprodusentenes hjerte nærmest.

– Godt salg, nedgang i seminsalget og reduserte tilførsler i forhold til prognosene er positive signaler som tyder på at overskuddet kanskje ikke blir så stort som fryktet, særlig hvis denne utviklingen fortsetter. Det kan se ut som om de økonomiske virkemidlene og øvrige tiltak begynner å virke. Men det er grunn til å understreke at det er altfor tidlig å avblåse krisa ennå, sa Høystad.

NORSVINS AKTIVITET

Hun brukte mye tid på å forklare hvordan Norsvin hadde tatt tak i markedsproblemene. Enkelte har hevdet at organisasjonen har vært for passiv, men dette gjendrev styrelederen punkt for punkt. Ikke minst i replikkordskiftet etter årsmøtetalen var Høystad aktiv og sterk i forsvaret av styrets strategi og handlemåte. Hun sa at Norsvin denne gang hadde valgt en strategi som kanskje ikke syntes like godt i media som tidligere, men det betyr ikke at en ikke oppnår resultater. Hun understrekte at Norsvin verken er markedsregulator eller sitter i Omsetningsrådet. Strategien har derfor vært å holde tett dialog hele veien med aktørene som faktisk styrer varestrømmen.

NY SITUASJON

– Denne gangen har vi ikke kunnet eksportere overskuddet. En del private slakterier har ikke fulgt oppfordringene om å senke vektgrensene. Heller ikke bøndene har tenkt solidaritet som før når det gjelder vekter. Dette har ført til en knallhard kamp om volumene i svinekjøttproduksjonen mellom slakteriene, sa Høystad.

– Det har nærmest blitt en vane at vi skal løse problemene ved å kjøpe ut produsenter. Vi vet at politikerne ønsker store og rasjonelle enheter, og frykter at deres neste trekk da blir å fjerne konsesjonsgrensene. Skjer det får vi garantert overproduksjon igjen, men da kan vi glemme å snakke om regulering av noe slag. Da gjelder kun pris, sa styrelederen.

OGSÅ EGNE SVIKTER

Hun framholdt at også svineprodusentene sjøl har reagert annerledes på overproduksjonen denne gangen enn i forhold til tidligere. De støtter ikke på samme måte opp om tiltak som er innført, bryr seg ikke så mye om slaktevektene, og responderer dårlig på smågrisslaktingen.

– Hvis vi ikke selv kan bidra, kan markedsregulator se seg tvunget til å heve vektene igjen for ikke å tape kampen om volumene. En heving av vektene med fire kilo betyr 6000 tonn i økt volum. For å bli kvitt dette trenger vi en salgsøkning på 5,5 prosent, og skal dette omsettes må engrosprisen ned med vel seks kroner. Vi kan bare spekulere i hvilken utbetalingspris dette i neste omgang vil kunne gi. Derfor er Norsvinstyrets oppfordring at alle må ta ansvar for å få markedet i balanse. Vi må følge slaktevektene, ta del i smågrisordningen, og oppfordre alle slakterier til å ta ansvar sammen, sa Live Høystad.

NEI TIL REDUSERTE MÅLPRISER

I fjor fryktet svineprodusentene betydelig nedgang i målpris. Målbevisst aktivitet fra Norsvins lagsapparat forhindret dette, og enden på visa ble minus 30 øre. Også i hele vinter har det kommet signaler om kutt i målprisen. Sist ute var styret i Norsk Kjøtt (Svin 2/05), som ville kutte svinekjøttet med halvvannen krone kiloen i sitt innspill til jordbrukets forhandlingsutvalg.

– Skuffelsen over dette var stor. Vedtaket var meget beklagelig, sa Høystad.

Norsvinlederen brukte mye energi på de kommende WTO-forhandlingene, og mente at en måtte holde dagens markedssituasjon atskilt fra utfordringene i WTO. Svineprodusentene vet utmerket godt at uttak av målpris kun oppnås når markedet er i balanse. Derfor trenger ikke markedsregulator være redd for den lufta som vi har mellom målpris og utbetalingspris nå, sa hun.