Kan utfordre kombinertproduksjon

Bildet: Norsvinleder Tor Henrik Jule tror kanskje noen få kombinertprodusenter ikke har sett utfordringen med nytt konsesjonsregelverk. Men bortsett fra saken i Sveio har ikke han blitt kontaktet om problemstillingen.  [Foto: Morten Knudsen]

I en kombinertbesetning er ofte vanlig med sju ukers puljedrift og 18 purker i pulja. Med gamle konsesjonsregler fungerte det fint å fôre fram 1400 slaktgriser med en slik strategi. Men med nye konsesjonsregler kan det bli en utfordring. Med 18 purker i pulja trenger du ikke avvenne mer enn 11 smågriser per kull for å få 1400 smågriser. Og mange har nå både 12 og 13 avvente.

Måtte legge om
Hvis du fôrer fram 1400 smågriser selv og selger resten, betyr dette at du har 700 slaktegrisenheter igjen av konsesjon. Da kan du ha 35 innsatte purker (35×20 =700). For å få til dette må en utrangere litt over ni purker per pulje i snitt, det vil si at en har en rekruttering på ca. 50 prosent. Dette var fullt mulig tidligere. Det gikk også an å tøye dette enda lenger slik Kato Frøvik i Sveio gjorde. Han hadde en rekruttering på 59 %. Nå har Frøvik gått fra å være kombinertprodusent til å bli smågrisprodusent (Bondebladet 20. august). Med det nye målepunktet har ikke produsenten i eksempelet lov til å utrangere mer enn sju purker per pulje i snitt. Det vil si du enten må redusere antall slaktegris du fôrer fram, eller gå ned på antall purker i pulja. 

Kan søke midlertidig
– Bortsett fra saken i Sveio har jeg ikke blitt kontaktet rundt denne utfordringen, sier Norsvinleder Tor Henrik Jule. Men han tror det kan finnes enkelte kombinertbesetninger som får utfordringer med konsesjonsregelverket og forholdstallet mellom innsatte og utrangerte purker. Og noen vil kanskje ikke se hele utfordringen før de står i en kontroll. Er du kombinertprodusent og summen av antall slaktegriser og utrangerte avlspurker overstiger 2100 konsesjonsenheter (og gjorde det i 2017 og 2018), kan du søke om midlertidig konsesjon. En slik konsesjon vil være gyldig fram til 2024.

Arne Krog I Marker har kombinertproduksjon og mener at han får utfordringer med nytt konsesjonsregelverk.

Rekrutterer skjevt
Arne Krog i Marker i tidligere Østfold er kombinertprodusent med utvidet konsesjon. Men med nytt regelverk får han utfordringer med å produsere like mye som før. Han får de samme utfordringene som bonden i eksempelet ovenfor. 

– Vi kommer til å rekruttere skjevt for å kunne styre oss inn på maksimal konsesjon mot slutten av året, opplyser Arne. Det betyr at de vil slakte få purker og rekruttere få nye dyr i starten av året. Tidlig i året har du ikke utfordringen med for mange innsatte purker i forhold til antall slakta. Mot slutten av året gjør Krog så motsatt.

– Da rekrutterer vi nye dyr og slakter ut så mange purker som vi har lov til, opplyser Arne. Men det blir mye å passe på. De som skal kontrollere vil også få en utfordring. 

– Det er også dumt både for de som kontrollerer og oss som produserer at telledatoen 31.12 blir borte. For ved kontroll må vi nå dokumentere antall purker pr. 31.12. Vi må også dokumentere all gris slaktet over 125 kg som ikke er purker, selv om det står purke på oppgjøret, sier Arne. Og det er trolig kombinertbesetningene som produserer opp mot konsesjonsgrensa det blir vanskeligst å kontrollere. 

Fordel smågrisproduksjon
– Det hadde vært enklere både for oss kombinertprodusenter og de som må kontrollere dette om regelen å utrangere maksimalt 150 purker gjaldt både smågris- og kombinertprodusenter. Noen vil si at dette vil være å premiere kombinertprodusentene, men det ville ikke vært produksjonsdrivende, mener Arne. Han tror alle som eventuelt vurderer å bygge nytt grisehus vil tenke seg om både to og tre ganger hvis de har tenkt kombinertproduksjon. Han tror det er enklere både å planlegge og drifte smågrisproduksjon med tanke på konsesjon.