Kan tidlige hendelser påvirke biteadferden?

Kristine Hov Martinsen, Torunn ­Aasmundstad og Signe Lovise Thingnes, alle Norsvin 

En sammenstilling av vitenskapelig litteratur omkring temaet ble publisert høsten 2019. Sammenstillingen konkluderte med at miljøet grisen er i på tidspunktet bitingen oppstår har størst betydning, men at faktorer før grisen er født og i dieperioden også kan spille inn på forekomst av halebiting senere i livet. Sammenstillingen har få konkrete og klare svar på hvilke hendelser som har størst påvirkning på forekomst av halebiting senere i livet. Dette skyldes i stor grad at mange faktorer påvirker atferden, og at det kan være vanskelig å skille disse fra hver­andre ettersom de ofte er til stede på samme tid.

Effekt av underernæring av foster
Fosterets hjerneutvikling er avhengig av at purka har god næringstilgang og ikke lider av underernæring. Under­ernæring hos fostrene kan skje dersom det er trangt om plassen i livmoren, eller hvis purka er underernært eller syk. At det er trangt om plassen i livmora påvirkes i stor grad av to faktorer; størrelsen på livmoren, og antall og størrelse på grisungene. Dette betyr at både kullstørrelse og kullvekt påvirker tilgangen til næringsstoffer i livmoren, men også purkas ernæringsstatus i drektigheten. Fosterunderernæring kan derfor være en faktor som kan gi økt risiko for uønskede atferder, slik som halebiting. To studier har undersøkt sammenhengen mellom fødselsvekt og biteatferd senere i livet, men ingen av studiene klarte å finne noen signifikant sammenheng. Det er heller ingen studier som har klart å påvise at det faktisk er en sammenheng mellom underernæring på fosterstadiet og forekomst av halebiting senere i livet. 

Effekt av stress hos purka
Hypoteser om at stress hos purka påvirker fostrene i livmoren og kan gi atferdsmessige endringer hos avkommene er presentert i ulike studier. Denne typen stress kan blant annet være: feilernæring, sykdom, smerte, uvøren håndtering av purkene, eller sosialt stress ved blanding av dyr i drektighetstiden. Dette stresset påvirker fostrene gjennom hormoner i blodet hos purka. Stress tidlig i drektighetstiden kan ofte føre til abort, mens stress senere i drektigheten påvirker fødselsvekten og kan ha langtidseffekt på ulike biologiske funksjoner hos grisungene. Det finnes en hypotese som sier at grisunger som har vært utsatt for prenatalt stress er bedre «forberedt» på stress senere i livet enn griser som ikke har vært det. Studier har vist at grisunger fra purker som har blitt stresset ved omgruppering i drektighetstiden hadde en sterkere smerte­respons og var mer reaktive ved stress. Det kan derfor bety at disse grisene i mindre grad er utsatt for halebiting fordi de har en kraftigere reaksjon ved bitt enn griser som ikke har vært utsatt for prenatalt stress. Noen forskere mener derfor at disse avkommene i mindre grad ville være ofre for hale­biting som følge av større smertereaksjon. Det betyr at disse grisungene kanskje reagerer raskere og sterkere (med hyl) hvis en bingekompis biter på halen deres enn grisunger som ikke kommer fra mødre som har vært stresset i drektighetstiden.  

Les mer om halebiting her:

Effekt av stress i dietiden
I første del av dietiden er tilgang på råmelk og melk avgjørende for at spedgrisen skal overleve. Melka sørger for næringsstoffer som er viktige for termoregulering og tilvekst i tillegg til immunglobuliner og andre stoffer som er viktige for immunforsvaret til spedgrisen. Raskt etter fødsel kan det oppstå konkurranse om de beste spenene. Det er vist at spedgris som har opplevd høy konkurranse om spenene i dietiden kan være mer aggressive etter avvenning, men det er ikke påvist noen klare sammenhenger mellom dette og halebiting som atferd. 

Effekt av kullutjevning
Det er anbefalt at kullutjevning skal skje innen 24 timer etter fødsel for å unngå eventuell aggressivitet mellom grisungene ved introduksjon av nye individer i kullet. Grisunger som blir kullutjevnet kan ofte oppleve stress relatert til det å komme inn i en ny sosial gruppe. Det er få studier som har sett på effekten av kullutjevning og halebiting. En studie fra 2018 fant ingen sammenheng mellom øre- og halesår og hvorvidt dyrene var kullutjevnet eller ikke, men de fant økt sannsynlighet for at dyrene ble avlivet. Det er andre studier som har vist at kull­utjevning kan ha en positiv effekt på dyrene ved senere blanding. Dyr som har blitt kullutjevnet etter fødsel takler bedre å bli blandet med nye dyr ved avvenning og senere i livet enn dyr som ikke har blitt kullutjevnet. Dermed vil man kunne se mindre aggresjon blant kullutjevnede dyr senere i livet sammenliknet med dyr som ikke har blitt kullutjevnet. Halebiting er i utgangspunktet ikke en aggressiv adferd, men en atferd som oppstår som følge av frustrasjon.

Effekt av alder ved avvenning
Avvenning er en stressende periode for grisen, og dette er tydelig gjennom fysiologiske atferdsmessige endringer hos grisen. For tidlig avvenning kan trigge atferder som massasje av jur og tygging på bingekompiser etter avvenning. En studie gjort av Knut Bøe ved NMBU fra 1993 konkluderte med at alder ved avvenning hadde liten betydning for denne typen atferd. Det er ingen studier som viser noen klar negativ sammenheng mellom alder ved avvenning og biteatferd senere i livet. 

Effekt av miljø
Miljøet grisen lever i den første perioden av livet kan påvirke hvordan grisen takler miljøet den skal leve i senere i livet, i sosiale grupper og sosiale utfordringer som vil oppstå gjennom livet. Det er uendelig mange faktorer som påvirker smågrisen på en og samme tid, og å skille disse fra hver­andre er nesten umulig. Ifølge artikkelen er det begrenset plass for dyra og tilgang på miljøberikelser som er de viktigste faktorene som påvirker grisen atferd senere. Flere forsøk har vist at tildeling av miljøberikelser (halm, leker, flis, torv) fra fødsel til slakt kan bidra til å redusere forekomsten av uønsket atferd rettet mot bingekompiser. Dette er atferd som for eksempel halebiting, flankesuging eller småtygging på ulike kroppsdeler som øre, bein og klauver.  

En studie påpekte at det ikke var noen sammenheng mellom miljøet tidlig i grisens liv og aggressiv atferd senere i livet, men at det var en signifikant effekt av samspillet mellom miljø tidlig og sent i livet og biteatferd. Dette kan bety at miljøet i smågrisperioden og miljøet i slaktegrisperioden bør være så like som mulig. Å gå fra et svært ­stimulirikt miljø som smågris til et stimulifattig og dårlig miljø som slaktegris kan utgjøre en risiko for halebiting. Andre studier har visst at det er mindre aggresjon i smågrisgrupper som har blitt tildelt halm fra fødsel sammenliknet med de som ikke har fått tildelt dette. Effekten av tildeling av halm fra fødsel kommer til syne i smågrisperioden, men forsvinner etter hvert som grisen blir eldre. Da grisen ble eldre var det tildeling av halm på det gitte tidspunktet som var viktigere enn ­hvorvidt de hadde fått tildelt halm fra fødsel eller ikke.

Norsvin er partner i Nortura sitt prosjekt «Griseløftet» finansiert av Forskningsrådet. En av arbeidspakkene her skal undersøke nærmere sammenhengen mellom smågris- og slaktegrisperioden, og hvordan smågrisperioden påvirker velferd og produksjon i slaktegris­perioden.  

Kilder:
A. Prunier, X. Averos, I. Dimitrov,
S. A. ­Edwards, E. Hillmann, M. Holinger,
V. Ilieski, R. Leming, C. Tallet, S. P. Turner,
M. Zupan and I. Camerlink (2019). Review: Early life predisposing factors for biting in pigs. Animal (1-18). Diaz dfffGF 2018