Publisert: 01.01.2017 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Kan spare 250 000 kr?

Svinebonde Olav Morten Haug på gården i Nittedal bruker årlig 50 000 liter olje. Nå håper han at grisemøkk kan erstatte mesteparten av oljen.


Kan spare 250 000 kr?

Svinebonde Olav Morten Haug på gården i Nittedal bruker årlig 50 000 liter olje. Nå håper han at grisemøkk kan erstatte mesteparten av oljen.

 

– Jeg har tenkt på energiproduksjon fra egen gjødsel lenge, men alle løsninger jeg har sett har vært veldig dyre, eller ikke tilpasset min mengde gjødsel, sier Olav Morten Haug på gården Holum. I Nittedal rett nord for Oslo er Haug i gang med å spre grisemøkk på stubbåkeren. Snart vil kanskje møkka bli gull verdt og samtidig lukte mindre. Det siste kan også være en fordel når en bor tett på byen.

Haug har slaktegrisproduksjon og fôrer fram 2500 slaktegris årlig. Det gir like stor gjødselmengde i tonn. Mellom fjøset og gjødselkummen er det tenkt at Biowaztankene skal plasseres. Før gjødsla havner i kummen skal de innom disse tankene. Bygging av det hele starter i høst, med et lite forbehold om at alle formaliteter med byggemelding går i orden.

 

Fire tanker – 50 000 liter olje

Haug skal ha fire standardtanker. I tillegg til gjødsel skal det blandes inn matavfall. Det har Haug mye av.

– Vi fôrer grisen med en blanding av hygienisert matavfall og kraftfôr. Og det er her energien fra gjødsla kan bli en gullgruve. Vi bruker nærmere 1000 liter olje i uka til koking eller hygieniseringen av matavfallet, forklarer Haug. I framtida er planen at gjødsel skal erstatte det meste av denne oljen. 2500 tonn gjødsel skal alene kunne erstatte halve oljemengden, men blandet med 300 tonn matavfall kan energien tilsvare 50.000 liter olje.

– Men dette er et vanskelig regnestykke med mange variabler. I praksis må Haug bruke noe olje, tror forsker John Morken på UMB Ås. Prosjektet har fått støtte fra Innovasjon Norge, og er et av foreløpig tre pilotprosjekt hos Biowaz.

– Vi har støttet tre pilotanlegg. Erfaringene derfra vil vise om dette er veien å gå. Det er en del tekniske utfordringer, men så langt virker dette lovende, sier Øyvind Halvorsen i Innovasjon Norge.