Kan påvirke risikoen for skuldersår

av Øyvind Nordbø, forsker Norsvin

I Norsvins robusthetsprosjektet har vi jobba for å forbedre holdbarheten på det norske landsvinet. Under norske produksjonsforhold klarer landsvinpurka seg utmerket, men i svært tøffe miljø i en del utenlandske besetninger blir noen dyr syke og må avlives. For å avle for bedre purkehelse og holdbarhet er det ønskelig å utvikle indikatoregenskaper som kan måles på testrånene, og som kan si noe om robustheten til døtrene.

Testet tusener av skulderblad
Når testrånene er litt over 100 kilo, og før de blir selektert for videre avl, blir de CT-scannet. Basert på Atlas-prosjektet kan vi nå hente ut kroppsdeler/organer på alle testråner fra de siste åra. 

Vi har henta ut skulderblada til over 2300 landsvin. Vi har karakterisert skulderbladets form på forskjellige måter, og undersøkt hvor mye av skuldersåra på purker som kan forklares med forma på skulderblad, målt på rånene. På yttersida av skulderbladet står det fram en markant spiss (spina scapula i figur 2a) med lite bløtvev utenfor. Skuldersår oppstår som regel akkurat i huden utenfor denne spissen. I utgangspunktet tenkte vi at forma på spina scapula kunne spille en rolle for risikoen for skuldersår.

Grisens skjelett, rekonstruert fra CT- bildene. Skulderbladet er framheva i rosa.

Har høy arvegrad
For å karakterisere forma på skulderbladet har vi blant annet brukt prinsipalkomponentanalyse, som gjør at man kan beskrive hovedmønstre i formvariasjonen på en effektiv måte. 

I tillegg har vi kvantifisert skulderbladets volum, areal, lengde, bredde og tykkelse. Varianskomponentanalyser av disse dataene viste at benstrukturene og formen til skulderbladet har svært høy arvegrad, hvor opptil 80 prosent av variasjonen kan tilskrives genetikken. Vi fant også at en del av de egenskapene som beskriver forma henger genetisk tett sammen med genetikken bak skuldersår.

Brede blad gir mer sår
En av egenskapene som er viktigst for skuldersår er skulderbladets bredde; jo bredere skulderblad, jo mere skuldersår. Når purka ligger på sida vil en del av purkas vekt kanaliseres gjennom skulderbladet. På purker med brede skulderblad, vil mye av vekta samles i skulderbladet, mens for purker med smalere skulderblad, vil mer av purkas vekt bæres av bløtvev på sidene av skulderbladet. Vi så også at profilen på skulderbladet påvirka risikoen for skuldersår, et flatt skulderblad med lav spina scapula er gunstig i forhold til et skulderblad som er tynnere på sitt tynneste og tykkere på sitt tykkeste.

Hold og sår henger sammen
I tillegg så vi at en del skulderblads-egenskaper også påvirka purkas hold ved avvenning. Vi vet fra tidligere at purkas hold ved avvenning og skulder­sår henger tett sammen. Jo magrere purke, jo mer skuldersår. Når vi nå ser at forma på skulderbladet også påvirker holdet, indikerer det at purker som har uheldig skulderbladutforming snarere vil få skuldersår, som igjen kan gi dårlig hold. Dette kan komme av at ei diende purke med skuldersår og smerter kanskje spiser dårligere eller bruker mer energi på å lege sår, og at dette kan gi negative utslag på holdet. 

Avl kan bidra
For å avle seg fram til purker med mindre skuldersår og som er i stand til å holde en bedre energibalanse gjennom dietida, vil det være gunstig å kunne bruke forma på skulderbladet som en hjelpevariabel inn i de statistiske beregningene. I og med at dette er egenskaper som kan måles på rånene før seleksjon, vil det bidra til at man får sikrere prediksjoner av rånens evner til å gi holdbare døtre, og dermed økt avlsframgang.