Kan lav grisingsprosent skyldes bruk av flis i bedekningsavdelingen?

Kan lav grisingsprosent skyldes bruk av flis i bedekningsavdelingen?

Jeg var heldig og fikk en del av Norsvinstipendiet i 2003 til å reise til Danmark og Finland for å se på bruk av flis i bedekningsavdelingene.

Danskene har gjort en rullende avprøvning av strøteknikk og strømateriale.

En konkluderte der med at grisingsprosenten var 10 % lavere der de brukte flis i bedekningsbingen, i forhold til der hvor purkene ble oppstallet på halm. Det var ingen statistisk sikker forskjell på antall fødte mellom de to gruppene.

Årsakene til den lavere grisingsprosenten ved bruk av flis kjenner en ikke til. Det har blitt gjort en del undersøkelser av selve flisa, uten at en har kommet til noen konklusjon om hva som kan være årsaken til lavere grisingsprosent hos purker som har flis som strø.

Ut ifra blant annet denne undersøkelsen har en ikke anbefalt bruk av flis i bedekningsavdelingen.

Hvor mange besetninger som bruker flis i bedekningsbingen i Danmark er usikkert. I drektighetsbingene brukes det lite, men noe flisstrø. Rånene derimot står ofte på flis.

NØYE MED HYGIENEN

Jeg fikk besøke en besetning på 640 purker i Skanderborg. De fôret med bløtfôr, med rester fra yoghurtproduksjon. Purkene var i godt hold.

De har hatt talle siden 1999, og var fornøyde med opplegget.

Bedekningsdelen var i samme rom som de drektige purkene. Stallformannen ønsket egentlig å ha de to avdelingene atskilt, for å få mer ro.

Etter avvenning flyttes purkene til enkeltbinge med dypstrø på flis. De står på to rekker med en rånerekke i midten. Hver rånebinge er omkranset av fire purker.

Rånene stod på flistalle som lå omtrent et år, mens purkene stod på dypstrø av flis som ble skiftet tre til fire ganger i året. Det var god hygiene i bingene, flisen var fra furu, og ganske fin i strukturen.

I denne besetningen var det ukespuljer, så purkene ble tatt ut til drektighetsbingen direkte etter bedekking.

Purkene ble bedekket i sin egen binge. Formannen var meget nøye med hygienen rundt insemineringen, og la også meget stor vekt på den manuelle stimuleringen med løft i lysken, trykk over bogen, dytt bakfra, trykk over krysset og riing. Det var én person som hadde ansvaret for insemineringen. Han mente at de gode resultatene med en grisingsprosent på 93 og 14,1 levendefødte skyldtes at de var nøye med å holde god hygiene og at de brukte god tid på å framprovosere ståbrunsten, samt god tid på insemineringen.

Han var selv veldig fornøyd med flisopplegget i bedekningsbingen, og kunne ha ønsket seg flis også i drektighetavdelingen. Når han fikk purker med beinproblemer i drektighetsavdelingen hendte det at han tok dem til de ekstra bingene han hadde for bedekning, slik at de kunne få gå på et mykt underlag en periode for å bli bedre i beina.

MYE FLIS I FINLAND

I Finland har en de senere årene bedrevet mye forskning på årstidsvariasjoner og grisingsprosent.

De har blant annet sett at det er ca. 20 % større omløp i perioden juli-august i besetninger med flistalle enn i besetninger som bruker halm.

I Finland brukes det mye flis til gris, og det er også mange besetninger med talledrift.

Olli Peltoniemi ved veterinærhøyskolen mener at en ikke bør bruke flis i selve bedekningsbingen på grunnlag av de undersøkelsene de har gjort, i hvert fall ikke hvis en vil ha meget gode tall på reproduksjonssiden.

HELST HALM I BEDEKNINGSAVDELINGEN

Han mener også at en veldrevet besetning ikke bør ha noe særlig mye omløp på grunn av årstidsvariasjonen.

I Finland brukes flis fra furu og gran, ofte ganske fin, og dermed har de noen ganger problemer med støv.

Besetningsbesøket ble gjort i en besetning med 120 purker. De hadde bedeknings- og drektighetsavdelingen i samme rom. Purkene gikk på flistalle, og det var fangbåser. Opplegget var veldig likt det vi har her i landet.

Talla ble snudd en gang i uken, og den ligger nesten i et år. Bingene var tørre og rene. Det var ekstra varme i rommet for at det ikke skulle bli for fuktig. Det var god luft og lite støv.

En tok purkene ut på gangen foran rånen ved inseminering, og syntes det fungerte godt.

Grisingsprosenten lå på 85, og de var ikke helt fornøyd med det tallet.

Anbefalingen i Finland er som i Danmark, at en bør bruke halm i bedekningsbingen og flis i drektighetsbingen ut i fra de undersøkelsene de har gjort. Men heller ikke de kan si hva det kan være med flis som gjør at det blir flere omløp i juli-september på de purkene som går på flis.

FLIS I NORSKE NAV

I Norge bruker vi mye flis, og det er ikke gjort noen undersøkelse hvor bruk av flis i bedekningsbingen sammenlignes med bruk av halm. Flere av navene bruker flis eller en blanding av flis og halm.

I ett av navene har grisingsprosenten variert fra 82–85 over fire år.

Om disse tallene er såpass lave at en bør fraråde bruk av flis i bedekningsbingen er vanskelig å si, for en så jo i den godt drevne besetningen i Danmark at en kunne få høy grisingsprosent også ved bruk av flis i bedekkingsbingen. Ellers er det er et tankekors at det ser ut til at vi i Norge aksepterer lavere grisingsprosent enn våre naboland. Her har vi kanskje en jobb å gjøre!

GÅ GJENNOM RUTINENE

Det er vanskelig å konkludere med noe eksakt i forhold til å bruke flis i bedekningsbingen.

Jeg mener at en bør gå igjennom alle rutiner rundt hygiene og inseminering før en skifter til et annet strø. Det alternativet vi har er halm, og det er jo et godt strø. Men vanskeligheten er ofte å få nok halm av god kvalitet, eller å få tak i halm overhodet. Det andre alternativet er å ikke bruke noe strø på betongen i det hele tatt.

Den fordelen en har med dypstrø eller talle i bedekningsbingen som tillater at purkene kan ri og bråke med hverandre uten at de får for mye skader, må vi prøve å bevare. Først må vi se på om det er ting som kan bedres rundt insemineringen før vi tar ut flisa.