Kan gris utendørs være en vei å gå?

Svin nr. 9 – 2022. Bildet: Utegris vinterstid hos Gry-Beate Knapstad på gården Grøstad i Undrumsdal, Vestfold.

Enkelte mener at alle husdyr skal leve sitt liv utendørs. Det gir økt mulighet for aktivitet og naturlig adferd. Animalia og Ola Nafstad har laget en artikkel med tittel «Utedrift i et helhetsperspektiv». Den omhandler mulig produksjon av utegris i Norge. Denne artikkelen tar utgangspunkt i Animalia-artikkelen pluss at den er supplert med litt mer info fra utegrisproduksjon. 

I dag er det krav om at økologiske svineprodusenter skal ha utearealer. I tillegg har produsenter i Grøstadgris et lignende krav. Men slik produksjon er det ikke mange av. Nå har dessuten Norgesgruppen sagt opp avtalen de har med Grøstadgris. Ut over dette finnes noen nisjeprodusenter med direktesalg og gris utendørs i sommerhalvåret. Men heller ikke de utgjør noe volum. Det er også svært begrenset tallmateriale for produksjonsresultater fra nevnte produsenter.   

Hva er utedrift?
Den mest radikale form for utegris er at grisen går ute hele året og har kun tilgang til hytter. Dette er flyttbare hytter som gir en tørr og trekkfri liggeplass. Den minst radikale formen er at grisen har tilgang til en veranda på utsiden av grisehuset. Denne kan være laget med tak, ha gulv støpt i betong og være mulig å renholde. 

Konsekvensene av bare en slik endring i driftsopplegget skal likevel ikke undervurderes, heter det i rapporten fra Animalia. Uteveranda ­krever nok egnede arealer rundt driftsbygningen. Ved etablering kreves det en total endring av ventilasjonssystemet i huset. Ofte må også gjødselhåndteringssystemet bygges om og innredningen av huset endres. I daglig drift vil det også være høyere arbeidsforbruk og kostnadsnivå. 

Krever store arealer
Storfe og sau kan ta opp alt eller det vesentlige
av fôret de trenger på beite. Grisen må uansett få kraftfôr. Og den bruker heller mer enn mindre kraftfôr om den går ute. Til forskjell fra ku og sau som tar vare på jord og eng når de beiter så roter grisen i jorda og ødelegger topplaget. Generelt vil utegris i den mest radikale formen bety mer åpen jord og dermed avrenning og miljøutfordringer. 

I Europa er utegris trolig mest utbredt i Stor­britannia, men her har det vært lov å ha gris med trynering. Det er ulovlig i Norge. Ellers passer helårs utegrisproduksjon klart best på selvdrenerende sandjord, men dette er ikke den mest vanlige jordtypen i Norge. Utegris i noe omfang er trolig også bare mulig på Sør- og Østlandet eller i den tørre del av Norge. Ola Nafstad har beregnet at helårs utedrift av all gris i Norge vil kunne legge beslag på et areal opp mot 1 million dekar. 

Dersom fjørfe i tillegg skal slippes ut, vil det kunne beslaglegge omtrent tilsvarene areal. I sum vil dette kunne betyr en arealbruk tilsvarende 2/3 av kornarealet i Norge. Nå vil ikke alt areal husdyra bruker være dyrka areal, og vinterarealet kan dyrkes om sommeren. Men erfaring fra utlandet viser at utegrisen først og fremst er på dyrka areal. 

Økologisk gris i Sverige med uteareal på delvis overbygd veranda med gjødseltrekk.

Utfordring med smitte og mattrygghet
En stor utfordring med utegrisproduksjon er sykdommer og smitte. Det er umulig å ha smittesluser inn til et uteareal bortsett fra den minst radikale formen. Vask og desinfeksjon blir heller ikke umulig. Og oppfølging av enkeltdyr er vanskelig. Utegris vil også kunne komme i kontakt med villsvin der denne finnes. 

Hvis vi skulle få angrep av afrikansk svinepest til villsvinstammen i Sverige og Norge vil utegrisproduksjon på Østlandet kunne bli svært vanskelig. Og i utegrisproduksjon øker dessuten risiko for salmonella og trikiner. Dette er påvist hos villsvin i dag.
På fjørfe vil en få utfordringer med fugleinfluensa. 

Økt fôrforbruk, smågristap og klimautslipp
Erfaringer fra Danmark viser at fôrforbruk øker ca. 12 % hos utegris. I Norge med kaldere klima vil forskjellen trolig være større. Smågristapet er også over dobbelt så stort i dansk utegrisproduksjon med hytter sammenlignet med konvensjonelt. Hvis vi skal ha fokus på en mest mulig klimaeffektiv produksjon blir utegris feil vei å gå. Slik produksjon øker klimautslipp i landbruket. 

Økonomisk blir også produksjon av utegris dyrere enn konvensjonell produksjon. Investeringene kan være lavere, men kan også være høyere hvis en tenker hus med verandaløsninger. I sum vil arealbruk, merarbeid, større fôrforbruk, mer smågristap og større risiko gjøre at utegrisproduksjon trenger en betydelig merpris. 

Astrid Staurheim i Bø har økologisk kombinert produksjon med 25 purker. Hun er en av de få utegrisprodusentene i Norge som kan dokumentere produksjonen med tall. Til SVIN opplyser hun at de får 22 avvente (2 kull i året) og hun anslår et fôrforbruk på slaktegris som er 10 – 15 % høyere enn i vanlige besetninger. Staurheim har da purkene med grisunger ute i hytter hele året. Slaktegris og gjeldpurker er ute sommerhalvåret, men går inne med tilgang til uteareal vinterstid. 

– Det går mye tid til flytting av gris og vi bruker nesten to årsverk på vår produksjon, forteller Astrid.