Kan fôre individuelt

Bildet: Etter mye slit med tid­ligere fôringsanlegg er Terje Håheim nå ­atskillig mer fornøyd i forhold til fôringsregimet sitt.

Da han overtok driften for 17 år siden var det et eldre våtfôringsanlegg i grise­huset, og han hadde problemer med blant annet gjæring. For cirka fem år siden ble dette byttet ut med et resteløst Funki-anlegg. Det ble solgt dette ene anlegget i Etne, og det ble ganske snart problemer, ikke minst av teknisk art. Det verste var at de ikke greide å finne ut av feilene og få rettet dem opp. Det ble så ille at Felles­kjøpet valgte å stoppe salget av dem. 

Bygde om og utvidet
Terje Håheim overtok i 2003 for­eldings­besetningen som også for­eldrene hans hadde drevet. Da bygde han på, og utvidet med ny gjeldpurkeavdeling, slaktegris- og smågris­avdeling året etter.  

– I 2020 begynte jeg sanering av grisehuset for å få SPF-status på grisene, og den statusen fikk jeg i desember 2020. Nå har jeg hatt tre SPF-puljer som har griset, og resultatene ser lovende ut. I mitt hode ser smågrisene veldig jevne og fine ut, og det så jeg tydelig allerede i den første pulja. De vokser også fint i slaktegrisavdelingen nå. Jeg er spent må hva målingene vil vise når det gjelder tilvekst, sier Håheim.

Ny fôringsteknikk
Da han sanerte til SPF ble det skiftet innredning og rister i fødeavdelingen. Han la nye gulv, skiftet rister i rekrut­teringsavdelingen, og skiftet også ut det kranglete fôringsanlegget med et nytt lufttransportert system fra Agrisys. Det ble også bygd på en liten bufferavdeling og åtte nye slaktegrisbinger. Nå kan han lettere fôre fram råner som skal VAK’es. Det har også muligens blitt litt luftigere i den gamle slaktegrisavdelingen.

– På nyåret i fjor svekket som kjent krone­kursen seg mye, og alt som skulle kjøpes inn ble dyrere, både innredning, fôringsanlegg og rister. På toppen av dette gikk stålprisene opp i fjor sommer. Det er ikke mye som har blitt ­billigere nei, sier han.

I det gamle anlegget hadde han som sagt flere problemer, særlig av teknisk art. Men det var også en annen utford­ring. Dette er som sagt en kombinert besetning, og smågrisrommet lå langt vekk fra fôrrommet. Dette genererte for mye restvann tilbake, slik at han måtte slite med å tappe ut av rest­tanken. 

En ny verden
– Jeg tror Felleskjøpet lærte mye av disse erfaringene, og jeg tror at de ble veldig glade for at de fikk sjansen til å selge meg det nye airfeed-anlegget Agrisys.

– Hva er de største fordelene med dette?

– Det er flere fordeler med dette anlegget. Den største fordelen slik jeg ser det er at du kan fôre individuelt. Og du kan fasefôre hver binge akkurat som du vil. Hele tida fôres det med ferskt fôr siden vatnet tilsettes til slutt ved nedløpet til troa. Jeg har fire ulike fôrslag, Kvikk, purkefôr, slaktegrisfôr og roepellets. Jeg kan mikse en middag av alt dette på den måten jeg vil. 

Det er også mulig å fôre uten vann, for eksempel i smågrisavdelingen. Du bestemmer sjøl vannprosenten. Vatnet settes til i nedløpsrøra, og de er lagd av plast. Ellers i fôringsanlegget er det rustfrie rør hvor det ikke transporteres vann og fuktig fôr. Fôringsanlegget kan også brukes til utfôring av strø. Transporten av fôr og eventuelt strø skjer med trykkluft, sier Håheim.

Et oversiktsbilde av fødeavdelingen i grisehuset. Legg merke til fôringsnedløpene. (Foto: Privat)

Utvikles
Det skjer stadig produktutvikling i innendørsteknologien, og leveran­døren tester nå mulighetene for bingeveiing. Her er det snakk om veie­enheter som legges i gulvet. Dette er ikke kommersielt utviklet ennå, men hvis dette kommer på plass vil en også kunne få kullvekter inn sammen med fôringsdataene. Da blir det mulig å sjekke fôrkurver i forhold til tilvekst og annet, og det blir enkelt å registrere tilvekst og fôrforbruk. Nøyaktig fôrmengde registreres i hver enkelt ventil. 

Også til strø
I en stor binge kan du ha flere ventiler og nedløp, og hos Terje Håheim er det installert utfôring av strø både i slaktegris- og smågrisavdelingen. Strøet har egne nedløpsventiler, men transporteres ut i de samme transportrørene som fôret går i. Nedløpsrøret er formet som en Y som legger strøet i to binger, og så roter grisene sjøl strøet utover i ­bingen. Håheim bruker AJ-strø som leveres på tank. Dette er et biprodukt av hvetestrø, pelletert avrens av hvete. Det skal være godkjent både som strø og rotemateriale. En kan også bruke andre typer strø i anlegget.  

Nøyaktighet og variasjon
– Hva legger du mest vekt på i forhold til kvalitet på fôringsanlegget?

– At det ligger muligheter for nøy­aktighet og variasjon i fôringa. Viktig er det også at det hele tida kommer friskt fôr gjennom anlegget. På den måten fjerner er noen potensielle ­fôringsbomber. Jeg trenger i hvert fall ikke å tenke på syretilsetting lenger for pH’ens del, og sparer jo litt på det. Sjøl om anlegget koster mye i anskaffelse, er jeg forholdsvis trygg på at det er gevinster å hente her som betaler merkostnadene ved det. Det er også viktig at det hele tida skjer produkt­utvikling av anlegget. For eksempel har jeg hørt at det nå jobbes med ny variant av intelligent sensorfôring, sier Håheim.

Greit i bruk
– Du tror altså at prisen på anlegget forsvarer seg?

– Et slikt anlegg blir nok litt dyrere enn andre. Men så får jeg fordeler i form av mindre arbeid, muligheten til å strø automatisk, fasefôring, gradvis tilpasning til slaktegrisfôr og slike ting. Det er fleksibelt, og gir mange muligheter for tilpasset fôring i drektighetsavdeling, smågrisavdeling osv. Jeg kan for eksempel tilsette fiber i drektighets­avdelingen, så og så mye roepellets osv. På den måten kan en spare både tid, arbeid og kraftfôr, fordi utfôringa blir mer nøyaktig i forhold til behovet, sier Håheim.

– Det kan høres ut som det er komp­lisert å bruke?

– Det kan høres slik ut ja, men jeg synes egentlig ikke det er vanskelig. Det må være enkelt å endre innstil­linger, og så langt synes jeg det har fungert greit. Det var jo litt å stille inn på i det forrige fôringsanlegget også. 

Det er både ståltroer og betong­krybber i grisehuset, alt etter hvilken avdeling det er snakk om. Men Håheim synes at fôringsanlegget kanskje ­fungerer best der det er ståltroer. Men det er mulig å justere utfôringstrykket i de forskjellige troene. 

– Jeg synes fôringa går roligere for seg nå enn før, og den totale fôringstida går ned. Her er det ikke snakk om omrøring og bløtlegging. Og grisene venner seg fort til et nytt fôring­anlegg, sier Terje Håheim.

Ny unggrismåling
Tidlig i januar hadde Håheim sin første unggrismåling i år, og han er ganske fornøyd med den. Han fikk ei forbedring på cirka 11 kilo (118,7) i forhold til 108 som han lå på før sanering. Og seleksjonsverdiene på purkene var over all forventning.

Når det gjelder fôringsanlegget så hadde han litt innkjøring i forhold til følerne, så han regner med at han kanskje kan vente enda litt forbedring neste gang.