Kan fødselsvekt som egenskap være viktig for avlsmålet?

Kan fødselsvekt som egenskap være viktig for avlsmålet?

Bakgrunnen for studien var et ønske fra Norsvin om å analysere de registreringer av fødselsvekt som ble igangsatt i 2001 i fem foredlingsbesetninger på landsvin.

Analysene omfatter data til og med 2005. For framtidig avlsarbeid er det viktig å se på betydningen av fødselsvektene for et riktig avlsmål i forhold til det merarbeid fødselsregistreringer medfører for bonde og fellesskapet. I de genetiske analysene ble det beregnet arvegrad for fødselsvekt og treukersvekt, samt sammenhenger mellom fødselsvekt og tre ukers vekt. I tillegg ble det sett på den fenotypiske sammenhengen mellom disse to egenskapene og dødelighet fram til tre uker.

Fødselsvekt

Gjennomsnittlig fødselsvekt basert på 22 702 smågriser fra 1888 kull var 1,53 kg, med en klar normalfordeling som vist i figur 1. Rånegrisene var 50 gram tyngre enn purkegrisene og vektene var høyest i mødrenes 2. og 3. kull.

De genetiske analysene viste at arvbarheten på fødselsvekt som en egenskap på smågrisen (direkte effekt) var svært lav (0,06= 6 prosent), mens arvbarheten på fødselsvekt som en egenskap hos mora (maternal egenskap) var høyere (19 prosent). Moras gener er altså mye viktigere for fødselsvekta enn smågrisens egne gener. Imidlertid er sammenhengen mellom de to egenskapene negativ. Dette viser at det er viktig å fokusere på smågrisens individuelle egenskaper i tillegg til morsegenskaper i avlsarbeidet.

Veiingstidspunkt og tre ukers vekt

Tre ukers vekt skal registreres fra 17 til 25 dager etter fødsel. Fordelingen på veiingstidspunkt (figur 2) viste at de fleste ble registrert fra 20 til 25 dager etter fødsel. Tre ukers vekten økte med ca to kg fra 17 til 25 dager etter fødsel. Det er vesentlig å ha et slingringsmonn på registrering av vektene for den praktiske gjennomførelsen, men viktig å korrigere for dette ved beregning av arvegrad slik det er gjort i den studien. Gjennomsnittlig tre ukers vekt var 6,81 kg og råner/ kastrater var vel 200 gram tyngre enn purkegrisene. De genetiske analysene viste at arvbarheten for tre ukers vekt som en egenskap på smågrisen (direkte effekt) også var lav (9 %), mens arvbarheten som egenskap hos mora (maternal egenskap), også her var høyere (1 %). Moras gener er altså litt viktigere for tre ukers vekta enn smågrisens egne gener.

Dødelighet

Økt dødelighet ved økt kullstørrelse er velkjent. Det var derfor interessant å se på hvordan individuell fødselsvekt og kullstørrelsen grisen er født i sammen påvirker dødeligheten fra fødsel til tre ukers alder. Figur 3 viser sammenhengen mellom fødselsvekt og antall levende fødte, og hvordan ulike kombinasjoner av fødselsvekt og kullstørrelse påvirker sannsynligheten for å dø. Figuren viser en sterk økning i dødeligheten ved kombinasjoner av lave fødselsvekt og høy kullstørrelse. I den andre ytterligheten har en økt dødelighet ved middels til høy kullstørrelse og høye fødselsvekter. Den siste toppen i dødelighet er mer overraskende enn den første. Dette tyder på at jevne kull med en jevn fødselsvekt gir lavest dødelighet, noe som støttes av genetiske studier gjort av Canario i 2006.

Fødselsvekt på hele kullet samla er enklere og mer økonomisk gunstig å registrere, men det fører til at en ikke kan avle for smågrisens individuelle fødselsvekt. Dette er en vesentlig komponent for beregning av arvegrad for fødselsvekt. Av denne årsak er det også viktig å registrere individuelle fødselsvekter.

Gjennomsnittlig fødselsvekta har endret seg lite siden 1980 (Vangen), men dette sier ingenting om variasjonen i fødselsvekt. En av grunnene til økt dødelighet kan være en endring i variasjonen av fødselsvekt i retning av flere unormalt små og unormalt store griser.

Hvor bør veien gå videre?

Dødelighet har lav arvegrad (Grandinson, 2003). Det kan derfor være nødvendig å fokusere på andre egenskaper korrelerte egenskaper for å få ned dødeligheten. Fødselsvekt som egenskap kan bidra til å redusere dødeligheten, men videre genetiske analyser må gjøres for å si konkret hvilke tiltak som bør settes i verk. Norsvin har planer om å inkludere dødelighet i avls- målet, og vi anbefaler at en også diskuterer verdien av individuelle fødselsvekter i de framtidige avlsmål. Kostnader med slike registreringer må sees opp imot de genetiske gevinstene som oppnås. Her er det så langt for tidlig å konkludere.