Kan et gårdsråd bidra på veien mot en mer stabil økonomi?

Men ifølge banksjef Peder Skåre er det også slik at de beste produsentene greier seg svært bra og får godt betalt for god drift. Mange driver svært godt og har oppnådd rekordhøye produksjonsresultater og dekningsbidrag.

Økonomisk usikkerhet kombinert med et stadig økende press på effektivitet krever at bøndene tar veloverveide beslutninger for å sikre driften og samtidig kunne investere for fremtiden. Ifølge fagsjef Målfrid Narum i Norsvin har svineprodusentene de siste årene stått overfor en betydelig kostnadsvekst. Med økte fôrpriser og generell prisøkning på innsatsfaktorer, har marginene blitt presset. For de som har høy gjeldsgrad har rentenivået vært krevende. For kombinertproduksjon har de totale kostnadene økt med over 8,90 kroner per kilo kjøtt, der økte fôrpriser alene står for nesten halvparten, mens økte avskrivninger og rente utgjør 3,50 kroner per kilo. På samme tid har inntektene kun økt med rundt 4,80 kroner per kilo. Dette har ført til en netto nedgang i lønnsomhet på 4,10 kroner per kilo kjøtt over de siste tre årene. Regnestykket inkluderer kostnadene med nybygg som avskrives over 25 år og rentekrav med dagens rentenivå.

Samtidig har det vært en periode med et marked i ubalanse, der etterspørselen etter svinekjøtt ikke har nådd de forventede nivåene. Dette har ført til overskudd av svinekjøtt, prispress og en nedgang i dekningsbidragene. Resultatet er at mange svineprodusenter sliter med å dekke kostnadene sine, og flere står overfor tøffe valg når det gjelder investeringer i nye bygg eller omstrukturering av produksjonen.

SVIN har vært i Stavanger og intervjuet banksjef Peder Skåre og bedriftsrådgiver Harald Pedersen i Sparebank1 Sør-Norge om bondeøkonomi. Intervjuet kan leses på side. En måte å bedre håndtere utfordringene på er å etablere et gårdsråd. Et gårdsråd fungerer som et rådgivende organ, bestående av eksperter med ulik kompetanse innen f.eks. økonomi og drift. Rådet bidrar til å analysere bondens økonomiske situasjon og komme med forslag til strategier som kan bedre lønnsomheten. Skåre påpeker viktigheten av å ha et helhetlig perspektiv når man vurderer investeringer. Mange bønder har store ambisjoner, men undervurderer ofte kostnadene og de praktiske utfordringene knyttet til prosjekter som bygging av nye fjøs eller investeringer i ny teknologi. Her kan gårdsrådet spille en viktig rolle ved å analysere bondens økonomi grundig før større investeringer besluttes. Gårdsrådet kan dermed bidra til å unngå feilinvesteringer og forhindre at bønder havner i økonomiske problemer.

Harald Pedersen peker på viktigheten av at gårdsråd ikke kun skal komme inn i bildet når problemene allerede er store, men at det kan fungere som en støttespiller også i gode tider. Rådet kan hjelpe bonden med å utvikle en langsiktig plan som tar høyde for både opp- og nedturer i markedet, og som sikrer at driften forblir bærekraftig også under vanskelige forhold.

Et sentralt aspekt ved et gårdsråd er realitetsorientering – å tørre å stille de vanskelige spørsmålene og å utfordre bondens egne antakelser. Som Skåre påpeker, det er viktig at deltakerne i gårdsrådet har en kritisk tilnærming, slik at bonden ikke fanges i en blind optimisme som kan føre til økonomisk uførhet. Dette er spesielt viktig i en tid der marginene er presset, og risikoen for feilinvesteringer er høy.

Mange bønder vegrer seg kanskje for å opprette et gårdsråd grunnet kostnader, men et gårdsråd kan utgjøre forskjellen mellom suksess og konkurs.