Kan dagens markedsreguleringsordning bli bedre?

Bonden mener markeds- og produksjonsreguleringen har vært for dyr i årtider. Bare i løpet av det siste året har inntekten ifølge bonden gått ned ca. en halv million for en som driver med gris opp mot konsesjonsgrensen, enten det er smågris-, kombinert- eller slaktegrisproduksjon.

Sett opp mot de som driver med kylling, som er «hovedkonkurrenten» til gris, taper svinebonden terreng i salget slik svinenæringen reguleres i dag, mener han. Kyllingbransjen har, slik bonden forstår det, funnet en fornuftig og økonomisk god løsning på dette.

– Dette handler om systemet med innfrysing. Kyllingen fryses ikke inn. Kanskje kontraktproduksjon burde vært vurdert. Slakteriene og bøndene må ta større ansvar, der hver enkelt bonde har avtale med sitt slakteri. Nortura har for mye gris og får ikke solgt det. Da blir det alt for lettvint å fryse ned slaktet, og særlig når de får ca. 50 kroner for å fyse det. De betaler rundt 35 kroner til bonden. Omsetningsavgifta betales av alle, uavhengig av slakteritilknytning. Problemet er at Nortura tjener for mye på nedfrysning til at det er vilje til å endre på dagens system. Når alle grisebønder må betale for én enkelt bondes overproduksjon, blir det ei sovepute, sier han.

Bonden ønsker å være anonym.

– For ikke å bli «uglesett» og bli forbundet med en som vil endre ting som har vært der i årtier, ber jeg om at navnet mitt holdes skjult, sier bonden.

Han etterspør kvalifiserte kommentarer og synspunkter fra næringa på hvordan markeds- og produksjonsregulering for svin kunne vært gjort på en rimeligere måte for bonden.

Frivillige tiltak

Direktør for bransje & marked Rolf G Fjeldheim i Nortura sier at selskapet setter søkelys på kostnadseffektive markedsreguleringstiltak for raskt å korrigere ubalanser ved hjelp av gode prognoser og klare markedsbehovssignaler.

– Gjennom frivillige tiltak som redusert bedekking og lavere slaktevekter, unngår vi økt omsetningsavgift, noe som har vist seg å være en kostnadseffektiv måte å balansere markedet på. I 2023 opplevde vi økte kostnader grunnet oppbygging av reguleringslager, men målet er å minimere dette gjennom målrettede tiltak, sier Fjeldheim.

Han mener at kyllingproduksjon, som har kortere produksjonstid enn gris, tilbyr større fleksibilitet for justeringer.

– Nortura har et kyllingfond for å håndtere ubalansekostnader, finansiert av kyllingprodusenter og kjøpere av daggamle kyllinger. Vi mener vår regulering av svineproduksjonen er effektiv og at nye verktøy kan forbedre denne ytterligere, samtidig som det er bedre for bonden å produsere litt under enn over markedsbehovet, sier han.

Fjeldheim sier at Nortura som markedsregulator håndterer overskudd ved å fryse inn slakt, med en engrospris på 44,90 kr/kg.

– Bondens avregningspris er ca. 35 kr/kg, pluss tillegg, minus omsetningsavgift. Inntektsforskjellen dekker slakte- og transportkostnader. Nortura har en årlig grense på 3000 tonn for innfrysing, og nådde dette taket sist år, noe som førte til mer skjæring enn ønsket. Nortura ønsker som alle andre aktører til enhver tid å selge mest mulig gris ut i markedet, men som en viktig del av markedsbalanseringen bruker vi reguleringslageret aktivt når det er behov, sier Fjeldheim.

Direktør for bransje & marked Rolf G Fjeldheim. Foto: Tore Mælumsæter

Skal videreføres

Landbruks- og matminister Geir Pollestad sier at et hovedprinsipp for reguleringen av kjøttmarkedet er at den skal være kostnadseffektiv.

Jeg forutsetter derfor at dette prinsippet er fulgt i Norturas arbeid. Vi har ingen markedsregulator for fjørfekjøtt, og driftsomfanget hos fjørfeholdere reguleres derfor gjennom kontraktsproduksjon. Den lave omsetningsavgiften på 0,28 kr/kg som kreves inn på produksjonen, går ikke til markedsregulering, men kun til gjennomføring av ulike faglige tiltak. Markedsreguleringen skal videreføres for svinekjøtt. Reguleringstiltakene bidrar til at svineprodusenter ved svingninger i markedsbalansen over tid kan oppnå en høyere avregningspris. Norturas ansvar som markedsregulator innebærer også at de har mottaksplikt, noe som sikrer at norske bønder har avsetning for sin produksjon, uavhengig av geografisk plassering og driftsomfang. Dette er et viktig fundament for å kunne ha et aktivt og variert landbruk over hele landet. Videre er Norturas forsyningsplikt et nødvendig konkurransepolitisk virkemiddel for at andre markedsaktører skal ha lik tilgang på råvarer til sin produksjon, og dermed bidra til mangfold og konkurranse, sier Pollestad.

Mat- og landbruksminister Geir Pollestad. Foto: Torbjørn Tandberg

Alle aktører må ta ansvar

Styreleder Svein Fatland i Fatland AS sier at kostnadene ved innfrysning og lagring er høye, derfor bør Nortura planlegge for lavere produksjon enn full markedsdekning for å unngå reguleringslagring. Markedsdekningen varierer, og i overskuddsperioder bør både Nortura og private skjærebedrifter øke kjøpet av helt slakt og skjære mer.

Slakterieieren, pølsemakeren og bonden Fatland mener det er viktig at alle aktører tar ansvar for å balansere markedet, også gjennom prissetting.

– Over tid må prisene på de enkelte stykningsdelene av grisen være slik at hele grisen blir solgt. De siste årene har det vært ubalanse i lagringen av visse stykningsdeler, men dette ble justert i 2023. Prognosen for 2024 viser en nedgang i produksjonen og en liten økning i salget, noe som kan føre til mindre innfrysning, mindre reguleringslagre og lavere omsetningsavgift. Aktørene i markedet må kort og godt ta et større ansvar og ikke overlate hele regningen til bonden, mener Fatland.

Utkjøp av purker

Adm.dir. Olav Eik-Nes i Norsvin understreker viktigheten av markeds- og produksjonsregulering for å tilpasse svinekjøttproduksjonen til etterspørselen, og redusere overproduksjonskostnader.

– Med eksportbegrensninger blir kostnadseffektiv regulering enda viktigere. Jeg foreslår å implementere raske, effektive tiltak basert på Ingrisdata og Norsvins seminstatistikk for å minimere kostnadene for produsentene og unngå dyre reguleringslager, sier Eik-Nes.

Han anbefaler bruk av omsetningsrådets midler for finansiering av tiltak som utkjøp av purker og nedjustering av slaktevekter, der en sikter mot bred deltakelse fra produsentene for en kostnadseffektiv og treffsikker produksjonsregulering.

– Målet er å dekke produsentenes kostnader gjennom fellesskapsmidler, sier Eik-Nes.

Bondelagsleder Bjørn Gimming uttaler at det ikke er direkte sammenlignbart å snakke om marked og regulering for kylling og svin. Kyllingproduksjon baserer seg på kontraktsproduksjon uten kostnader for markedsregulering, mens svinproduksjon reguleres av Nortura med omsetningsavgift.

– Kontraktsproduksjon gir kyllingprodusentene mindre påvirkningskraft og høyere risiko, mens svinprodusentene, gjennom Nortura, har større rettigheter og ansvar for å balansere markedet, sier Gimming.

Gimming mener felles regulering er den beste løsningen, hvor Nortura, eid av bøndene, søker lavest mulige kostnader gjennom ulike reguleringstiltak.

Slik som regulering av kyllingproduksjon

Daglig leder Harald Furuseth i slakteriet Furuseth AS erkjenner kompleksiteten i markedsreguleringsordningen på svinekjøtt, og mener at målet med ordningen er å sikre bonden avsetning av slaktet til en avtalt pris og tilgjengelighet av svinekjøtt i butikker. Han sammenligner med kyllingproduksjon, som er mer markedsdrevet og der produsentene selv balanserer tilbud og etterspørsel, noe han mener er mer kostnadseffektivt (red.merkn: Det er varemottaker som bestemmer behovet for antall produsenter ved at man har kontrakter). Furuseth peker på utfordringene ved Norturas dobbeltrolle som markedsregulator og kommersiell aktør.

En stor svakhet med dagens ordning ifølge Furuseth er at markedsregulator kan stimulere til økt tilførsel for å ta markedsandeler, men la felleskapet ta regningen når det blir overproduksjon. Han kritiserer dagens system for å være utdatert, ineffektivt, og for å forringe kjøttkvaliteten, og mener det er utfordringer med fravær av reguleringseksport.

– Produksjonen bør tilpasses bedre til salget, og jeg oppfordrer til mer samarbeid mellom Nortura og heltslaktkjøpere for å balansere markedet og unngå unødige kostnader for bonden.

Furuseth argumenterer for at svineproduksjonen bør ut av markedsreguleringen slik som kyllingproduksjonen, for å øke bondens inntjening og balansere markedet mer effektivt.

Brudd på konkurranseloven?

Langt på vei det samme synet har Bjørn-Ole Juul-Hansen fra Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF). Han presiserer at det ikke finnes noen produksjonsregulering finansiert over omsetningsavgifta for tida, men at reguleringen skjer frivillig gjennom færre insemineringer og lavere slaktevekter.

– Avtalt samarbeid mellom slakteriene om vektstyring kan betraktes som markedssamarbeid og dermed brudd på konkurranseloven. At slakteriene reduserer vektgrense de selv benytter, og at bønder ønsker å levere lettere slakt, er selvsagt helt lovlig. Men; selv den frivillige reguleringen påfører bonden kostnader, sier Juul-Hansen.

Han forteller at det fortsatt brukes midler på markedsregulering gjennom avsetningstiltak for å håndtere kostnader relatert til reguleringslagring.

– Det finnes muligheter for å redusere disse kostnadene ved å tilpasse regelverket for å tillate nedskjæring før innfrysing, men vi har registrert laber interesse for å utforske nye løsninger, sier Juul-Hansen.

Han argumenterer for at effektive produksjonsreguleringstiltak er økonomisk fordelaktige for alle parter, og skisserer to mulige tilnærminger: Én som ligner på kyllingindustriens, der hver varemottaker balanserer egen produksjon, og en annen som fokuserer på forbedret dialog og samarbeid i bransjen. KLF støtter sistnevnte og har i følge direktøren foreslått en modell for samarbeid mellom markedsregulator og KLF for å oppnå bedre og mer kostnadseffektiv markedsregulering.

Direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen fra Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF). Foto: Erling Mysen.

Vil redusere produksjonen

Flere av Norsvins fylkesledere kommenterer også etter forespørsel fra SVIN ulike aspekter og forslag til markeds- og produksjonsregulering.

Fylkesleder Tore Rune Kummen i Norsvin Oppland foreslår bruk av omsetningsrådets midler for å motivere svinebønder til å redusere produksjonen ved enten færre kull for smågrisprodusenter eller lavere slaktevekter for slaktegrisprodusentene.

– Dette kan gi både rask og langvarig effekt. En bonusordning skal gjøre det enklere å engasjere bønder i tiltaket, uavhengig av deres tilknytning til slakteri og økonomiske situasjon. Foruten å motivere skal bruk av omsetningsmidler også kompensere for noe av tapet ved å redusere produksjonen, sier Kummen.

Fylkesleder Sverre Tyldum fra Norsvin Trønderlag sier følgende:

– Det er veldig positivt med frivillig regulering. Denne reguleringen belastes ikke omsetningsmidler og bidrar ikke til økt omsetningsavgift. Det er klart at PGE (red.anm: planlagt gjennomsnittlig engrospris) trolig ville kunne ligget på mellom en og 1,5 kroner over dagens nivå, samt redusert omsetningsavgift med ca. 2 kroner, dersom vi hadde vært i en underskuddssituasjon. Dette utgjør fort økt oppgjør på mellom 270 og 320 kroner per slaktegris, sier Tyldum.

Ukjente lager av svin

Tyldum mener at dersom en deler dette 50/50 med smågrisprodusenten, tilsvarer dette fort ca. 300.000 kroner i resultat for en konsesjonsbesetning på slaktegris.

– Markedsregulators prognoserer viser at reduksjonen i engrossalget er større enn reduksjonen i salg til sluttkunde. Dette tyder på at det er mange aktører i kjøttmarkedet som har hatt store ukjente lager av svin. Jeg tenker at disse lagrene snart er tomme. Da vil vi få økt engrosetterspørsel, som vil bedre situasjonen på reguleringslager. Men, det er viktig at markedsregulator får full innsikt i lagersituasjonen og markedsforventningene hos alle aktører i markedet. Jeg vil tilbakevise at modellen for kylling er noe å trakte etter for svinenæringa. Skulle vi hatt kontraktsproduksjon slik som på kylling, så vil vi ikke lenger ha svin over hele landet, men konsentrert til Rogaland og Østlandet. Kostnadene til regulering vil da opphøre, men det vil bare bli utvalgte store produsenter rundt slakte- og foredlingsanleggene som vil få kontrakter, sier Tyldum.

Han mener det likeledes er naturlig å tenke seg at konsesjonsgrensene vil bli økt, slik som de ble på kylling. Dette vil medføre store enheter.

– Men, ingen må tro at en effektivitetsforbedring vil tilfalle bonden. Dette vil tilfalle butikkkjedene og forbrukeren. Konsekvensene av sentralisert verdikjede vil kunne bli at ved et MRSA utbrudd, så sanerer vi ikke, men gjør som resten av Europa. Vi gir opp kampen mot MRSA, noe som medfører at våre barnebarn dør av multiresistente bakterier, da vi ikke har antibiotica til å bekjempe bakteriene, sier Tyldum.

Åpen næring

Christian Bjørnstad fra Norsvin Østfold påpeker at svineproduksjon, til forskjell fra kyllingindustrien, er en åpen næring som stiller unike krav til regulering.

– Å si at ordningen har vært historisk for dyr, mener jeg blir litt for lettvint. Perioder med overproduksjon har ofte blitt utløst av endringer i konsesjonsgrenser. Reaktive eller forsinkede tiltak har ført til svingninger mellom over- og underskudd, som har påvirket bøndenes økonomi negativt, sier han.

Bjørnstad kritiserer det eksisterende systemets tregheter, og foreslår en mer fleksibel tilnærming for å håndtere mindre svingninger uten omfattende vedtak, samtidig som han understreker viktigheten av markedsbalanse. Han etterlyser muligheter for å forbedre reguleringssystemet for bedre å matche produksjon med etterspørsel, spesielt i lys av utfordringer som synkende salg og overgangen fra målpris til volummodell som har fjernet muligheten til reguleringseksport og gjort oss avhengig av reguleringslager finansiert av omsetningsmidler, noe som påfører bonden store kostnader. Bjørnstad fremhever behovet for systemforbedringer uten å forenkle den komplekse ordningen mer enn nødvendig, med mål om å opprettholde en levedyktig svinenæring.

Kostnadene faller på bonden

Bjørn Ståle Bekkeheien fra Norsvin Sør-Vest påpeker at dagens produksjonsregulering for svin er basert på frivillig innsats, hvor kostnadene faller på bonden. Han foreslår å kjøpe ut overskuddsproduksjon fra bønder som en mer kostnadseffektiv løsning.

– Dette ville være spesielt nyttig i områder som trenger sanering, og vil kunne bidra til raskere implementering av SPF-programmer for å forbedre dyrehelsen, sier han.

Bekkeheien etterlyser klarere retningslinjer for når og hvordan dette verktøyet kan brukes, og mener det ville redusere kostnadene for næringen, og forbedre helsestatusen.