Kan bedre kullstørrelsen

Bildet: Slik ser det ut når skanningen gjennomføres i avlsbesetningen til Johannes Silde.  [foto: privat]

– Det er en klar relasjon mellom purkevekt og spekktykkelse. Og spekktykkelsen er igjen relatert til kullstørrelsen. Hvis vi fôrer purkene ut fra det vi ser bare med øynene, kan vi fort komme til å gjøre grove feil. Derfor startet vi et skanningsforsøk hos Johannes Silde i Etne, forteller Laura Lundgaard Jensen. Hun er spesialveterinær og rådgiver på gris hos Nortura Rogaland.

Kan spare penger
Det er to områder fokuset rettes mot. Det ene er ungpurkene, som gjennomgående har lavere kullstørrelse enn eldre purker. Dette ønsker de å prøve å forbedre, og da er kontroll av spekktykkelsen viktig siden den er positivt korrelert med kullstørrelsen. Ved å starte opp med spekkmåling håper Silde å sette mer fokus på fôring og holdvurdering i besetningen. Og at man kalibrerer holdvurderinga hos personalet. Målet er flere levendefødte på purker med godt eksteriør og gode bein.

Hos purkene er fokuset rettet mot å ha så jevnt hold som mulig gjennom drektighet og laktasjon. Et stort vekttap i laktasjonsperioden skal kompenseres ved økt tildeling av fôr i den etterfølgende drektighet. Det kan fort koste 150-200 kilo kraftfôr å få purkene opp i rett hold igjen – altså 500 – 600 kr per purke. Derfor er det generelt viktig å følge med på hold og fôrforbruket hos purkene. 

– Det er sammenheng ­mellom vekta til purka og spekktykkelsen. Og spekktykkelsen er igjen relatert til kullstørrelsen, sier Laura Lundgaard Jensen.

Må skifte dyr ofte
– Johannes Silde driver en avlsbesetning, en foredlingsbesetning med SPF-status. For å holde avlsindeksen høy, må han skifte ut dyr oftere enn i en vanlig bruksbesetning, og det betyr at han har cirka 70 prosent ungpurker. Mange har lav inngrisingsalder, kanskje bare 315 – 320 dager (gjennomsnitt 310 dager). Jo fortere dyra går inn i produksjonen jo høyere blir avlsverdien. Men det går ut over kullstørrelsen når unge purker bedekkes. Det er heller ikke et mål å fôre fram for store purker, sier Laura Lundgaard Jensen.

Derfor satte de to i gang et enkelt forsøk med spekkskanning av purkene i besetningen til Silde. Og de så straks at ungpurkene hadde for lav spekktykkelse på insemineringstidspunktet. Den lå på bare 9 – 11 millimeter, mens det ønskelige hadde vært en spekktykkelse på 12 – 14 millimeter på insemineringstidspunktet. Dermed startet de en lang utprøvingsprosess. Nå skannes dyra fire uker før inseminering, og de skannes igjen ved insemineringstidspunktet. Norsvins avlskonsulent spekkmåler ca. ni uker før inseminering. Silde skanner alle ungpurker uka før inseminering. 

Ikke muskler, men fett
– I fôringa mellom disse skanningstidspunktene reduseres proteinnivået, mens energiinntaket opprettholdes. Målet er ikke å lage mer muskler, men mer fett på dyrene før bedekking. Fôres det med fett så får du fett, men dette tar litt tid. Vi startet forsøket i jan/feb., og det er først når de første griser i mai/juni, at en kan se om det er noen sammenheng mellom spekktykkelse og levendefødte. Det er bare målt på tre puljer siden jul. Det betyr at det er for tidlig å konkludere når det gjelder resultatene av det vi gjør. Men det besetningseieren ønsker er naturligvis god kullstørrelse og sparte fôrkostnader. Vi vet fra forsøk i store besetninger i utlandet at det er en positiv korrelasjon mellom disse faktorene, og at et pluss i spekktykkelse ved bedekking fra 10 – 12 mm gir opp mot én grisunge mer i kullet. Derfor er det spennende å se om vi kan oppnå liknende resultater her. På rene landraser klarer vi nok ikke 14 mm ved bedekking, men mindre kan også gjøre en forskjell. Men vi må komme tilbake til mulige konklusjoner når vi får flere resultater, sier Laura Lundgaard ­Jensen.