Kan ammepurker lønne seg?

Kan ammepurker lønne seg?

Økonomien i bruk av ammepurker vil avhenge av i hvilken grad vi greier å øke overlevelse og avvenningsvekt på smågrisene, samt kostnaden ved bruk av ammepurker. Svaret kan derfor bli ja og nei.

 

Dersom vi av hensyn til plass eller konsesjon må redusere på antall kull for å benytte ammepurker, vil ammepurka koste for mye. Har du derimot ledig plass, kan du ha bra igjen for å planlegge slik at du har ei eller flere ammepurker til å ta seg av noen av smågrisene.

 

EFFEKT PÅ TILVEKST OG OVERLEVELSE

En undersøkelse i Danmark med bruk av ammepurker viste at hvis en gikk fra 13 griser i kullet (uten ammepurker) til 11 griser i kullet (ved å fordele i gjennomsnitt 2 griser fra hvert kull til ammepurker) økte grisungenes overlevelse med 2 % og avvenningsvekta økte med 600 gram per gris.

I beregningene under har vi tenkt oss ei pulje med 10 grisinger/fødebinger og sett på økonomien ved bruk av ammepurke. I våre eksempler har vi regnet med 13 levendefødte per kull, og ved å benytte ammepurke oppnås 2 % økt overlevelse og 500 gram økt avvenningsvekt på smågrisene. Den økte overlevelsen gir da 0,26 flere avvente grisunger per fødte kull. Med en marginalverdi per smågris på 480 kr gir dette ei økt inntekt per fødte kull på 125 kr. Setter vi verdien av økt avvenningsvekt til 11 kr per kg gir dette 63 kr mer per fødte kull (13 griser x 0,88 overlevelse x 0,5kg/gris x 11 kr/kg). I sum gir økt overlevelse og økt avvenningsvekt 188 kr mer per fødte kull. Da har vi ikke tatt med verdien av jevnere gris i smågrisavdelingen, som kan gi jevnere tømming av avdelingen og større puljer ved salg og dermed økt verdi på smågrisene.

 

HVA HVIS VI MÅ GÅ NED PÅ ANTALL KULL?

I eksempel 1 har vi erstattet 1 kull med ei ammepurke, dvs. at vi går fra 10 til 9 fødte kull for å ha plass for ammepurka. Vi forutsetter at ammepurka er ei purke som ellers ville blitt slakta, slik at vi ikke har ekstra kostnader til rekruttering for å benytte ammepurke. Dersom vi benytter ei purke som bedekkes mens hun går med ammekullet, uten at påkjenninga med ekstra lang dieperiode går ut over reproduksjonen, vil vi heller ikke ha vesentlige kostnader ut over fôr til ammepurka.

I eksempel 1 tenker vi oss altså at ammepurka settes i den tomme fødebingen, og etter at alle spedgriser har fått råmjølk fordeles griser til ammepurka slik at purkene i gjennomsnitt har 11,7 smågriser (ammepurka kan ha gått med etternølere fram til dette for å opprettholde melkeproduksjonen, – hvor mange unger som legges til ammepurka må vurderes ut i fra hvor mange fungerende spener hun har). Dette blir en kostbar bruk av ammepurke ved at vi mister dekningsbidrag for 1 kull per pulje. Med de forutsetningene vi har benyttet, ser vi at det blir et tap på ca. 1000 kr ved å benytte ammepurke. Vi måtte faktisk ha berga ca. 2 grisunger til for å «gå i null».

 

HVA HVIS VI HAR LEDIG PLASS TIL AMMEPURKE?

I eksempel 2 har vi regnet med at vi har en ledig binge, slik at vi ikke reduserer produksjonen for å ha plass til ammepurka. Som nevnt kan dette for eksempel være en ekstrabinge som ikke er egna som fødebinge, men som kan fungere godt til noen dager gamle smågriser. Her har vi også regnet med at vi benytter ei purke som ellers ville blitt utrangert. Med disse forutsetningene beregner vi en gevinst ved bruk av ammepurke på ca. 1300 kr, som skal gå til å dekke ekstra arbeid og eventuelle kostnader til oppstalling av ammepurka ut over fôrkostnader. Også her kommer gevinst ved jevnere puljer i tillegg til det vi har beregna.

 

AMMEPURKE TIL ETTERNØLERE

Griser som er små og i dårlig vekst ved avvenning vil gjerne henge etter de andre grisene hele veien fram til de selges som smågris eller slaktegris, og det vil derfor ha spesielt stor verdi å øke vekta på disse grisene. I følge kjøttsamvirkets salgsvilkår skal smågris som omsettes være minimum 22 kg ved 10 ukers alder. Det kan gis unntak fra dette kravet for smågris som ser friske og fine ut og som ser ut til å være i god vekst. Å gi etternølerne litt ekstra «service» i forhold til de andre grisene ved avvenning, kan dermed være mye verd hvis dette kan føre til at de kan selges som smågris, eller kan følge resten av pulja videre i slaktegrisavdelingen.

Alternativet vil gjerne være å selge etternølerne til redusert pris (trekk på 30 kr per kg på smågrisvekter under 20 kg) eller fôre dem lenger enn de andre grisene, noe som krever plass og ekstra fôrkostnader. Hvis vi regner med at ammepurka skal gå med 10 etternølere i 14 dager gir dette en fôrkostnad på ca. 350 kroner. Om en på denne måten for eksempel oppnår å berge 1 grisunge som ellers ikke ville klart seg, har allerede bruken av amme purka svart seg. Eller om hver av de 10 smågrisene øker salgsvekta fra 18 til 20 kg gir dette ei økt inntekt på 600 kroner. Antageligvis vil gevinsten være langt større, hvis det dreier seg smågriser som er små (under ca. 7 kg) og i dårlig vekst ved avvenning.

 

OPPSUMMERING

I ei pulje med 10 grisinger, kan vi ha en gevinst på ca. 1300 kroner ved bruk av ammepurke, hvis vi ikke må redusere antall kull for å ha plass til dette «ekstra» kullet. Denne gevinsten oppnås gjennom 2 % økt overlevelse og 500 gram økt avvenningsvekt på smågrisene. Det er grunn til å anta at det i puljer med flere levendefødte enn vi har regnet med og dermed gjerne mange små ved fødsel, vil være en større effekt. Hvis vi gjennom økt tilvekst på smågrisene oppnår økt puljetillegg (jevnere gris/flere leveringsklare til samme tid) og/eller plassbesparelse som gir bedre utnyttelse av grisehuset, er dette en gevinst vi får i tillegg. Beregningene viser at hvis vi har ledig plass, vil det også være ei god investering å la de minste grisungene ved avvenning få gå noen uker ekstra hos ei ammepurke.

En kan ikke regne med at effekten av ammepurka er stor nok til at det lønner seg å redusere produksjonen for å ha plass til ammepurka. Dette kan derimot gi et tap per pulje på ca. 1000 kr med de forutsetninger vi har benyttet.

 

FORUTSETNINGER:

Avvenningsvekta har verdien 11 kr per kg Marginalverdi 1 smågris: 480 kr

 

Eksempel 1: Bruk av ammepurke og reduksjon i antall kull

Antall fødte kull

10

9

Antall ammepurker

0

1

Levendefødte per kull

13

13

Kullstørrelse etter kullutjevning

13

11,7

Totalt antall levendefødte

130

117

Tapsprosent

14

12

Antall avvente

112

103

Avvenningsvekt kg

9

9,5

Antall kg avvente

1008

979

 

Økonomi ved bruk av ammepurke når antall kull reduseres:

Økte inntekter

kr

kr

Økt overlevelse: 0,02*117smågris*480kr/gris

1123

 

Økt avvenningsvekt: 0,5kg/gris*11kr/kg*103 gris

566

 

Sum økte inntekter

 

1689

Tap/økte kostnader

 

 

Tapt dekningsbidrag 1 kull, kr 4400/2,1

2095

 

Fôrkostnader ammepurke: 230 FEg*2,52kr/FEg

580

 

Sum økte kostnader

 

2675

Tap bruk av ammepurke

 

986

 

Eksempel 2: Bruk av ammepurke uten reduksjon i antall kull

Antall fødte kull

10

10

Antall ammepurker

0

1

Levendefødte per kull

13

13

Kullstørrelse etter kullutjevning

13

11,8

Totalt antall levendefødte

130

130

Tapsprosent

14

12

Antall avvente

112

114

Avvenningsvekt kg

9

9,5

Antall kg avvente

1008

1083

 

Økonomi ved bruk av ammepurke uten reduksjon i antall kull:

Økte inntekter

kr

kr

Økt overlevelse: 0,02*130smågris*480kr/gris

1248

 

Økt avvenningsvekt: 0,5kg/gris*11kr/kg*114gris

627

 

Sum økte inntekter

 

1875

Tap/økte kostnader

 

 

Fôrkostnader ammepurke: 230 FEg*2,52kr/FEg

 

580

Gevinst bruk av ammepurke

 

1295

(til dekning av plass, arbeid osv.)