Kampen om føda

Kampen om føda

Kampen om pattene et spørsmål om liv eller død for nyfødte grisunger. Noen svineprodusenter jobber mer bevisst med pattedyra sine enn andre. Tror du ei superpurke kan amme i 109 dager?

– Ja, det har vi faktisk opplevd. Vi hadde ei purke som gjorde det, og hun ammet så lenge at vi fikk problemer med rapporteringen til In-Gris. Dietida var litt lenger enn det som var forutsatt i dataprogrammet, forteller Mari og Nils-Erik Frøhaug på Røyse i Buskerud. Her er det sju ukers puljedrift. De har brukt sin nye ammepurkestrategi i om lag tre år, og mener at de har hatt god nytte av det. Tapene har da også ligget under 10 prosent i en årrekke. Hvis tapsprosenten skal ned og økonomien opp, kreves det god styring og ledelse av daglig drift i grisehuset.

FLERE FINE Å SELGE

– Resultatene kan naturligvis måles på tradisjonell måte ved å se på tapsprosent, antall levendefødte og antall avvente. Men den største gevinsten vi har, slik jeg ser det, er at vi får flere fine og salgbare griser når vi skal selge dem, sier Mari.

– Ei purke kan melke mye lengre enn du tror. Det er dyrt å fôre opp melkegriseunger, og resultatet blir ikke like bra bestandig. Det var lettere å lykkes med det da vi hadde blodplasma i melkeerstatningene. Bevisst bruk av ammepurker er en lettvint måte å få ned tapsprosenten på. Du fjerner noen tapere og etternølere, og får egentlig to gevinster. Først blir de ti minste ungene i pulja ammet cirka to og ei halv uke lenger. Siden reddes 10 nyfødte grisunger ekstra, forutsatt at det er for mange fødte, sier Mari og Nils-Erik.

AMMESTRATEGI

– Men det krever vel nokså mye arbeid?

– Det krever litt rundt grisinga, og det er viktig å følge med de første 12 timene etter grising. Men egentlig føler jeg ikke at det krever så mye ekstra tid. Vi tar flyttinga mens vi likevel er i grisehuset for å passe andre purker. Purkene griser løse hos oss, og da er det enda viktigere enn før å passe på purkene. Vanligvis er dødeligheten mye større hos de sist fødte. Å stenge unna de første glupske grisungene betaler seg godt ved at de som er svakere eller sent født får lettere tilgang til patter og melk. En slik deling av kullet og skifte på at de ligger innestengt i smågrishjørnet og ved juret har de gjort opp til et par dager for å berge store kull til de har fått laget ei ammepurke. Men det krever en viss puljestørrelse å drive med ammepurker. Hos oss skal det være 20 purker i puljene, sier Mari.

De utnytter det at det ofte kan bli litt spredning på grisingstidspunktet hos purkene i ei pulje. Purka som griser først i pulja blir ofte brukt som ammepuker til unger som fødes senere i pulja. Ungene til den som griser først (minst tre dager gamle) gis da til ammepurka som går med de 10 minste fra forrige pulje. Frøhaug har altså en tilnærmet to trinns ammepurkestrategi.

– Vi bruker aldri flere enn 10 grisunger på ammepurka, og aldri flere enn hun har hatt tidligere, fordi hun greier ikke å få i gang igjen nye melkekjertler som ikke har vært brukt, sier Mari.

– Ikke alle purkene er like blide på de fremmede ungene, og kan være litt kvasse i starten. Derfor fikserer vi alltid ammepurkene den første tida, sier Mari.

Hun forteller at det kan ta noen timer før purka legger seg ned for å la de nye ungene suge. Derfor setter de alltid inn ei skål med saltballanse når de lager et ammekull. I starten lot de purka ha igjen et par av sine egne unger for å avlede henne slik at aksepten av de nye grisene skulle gå lettere, men dette hadde liten effekt, så de sluttet med det igjen. Det hender at noen purker glefser etter de nye ungene, men det har alltid gått bra, forteller Mari.

MÅ HA RESERVEPLASS

– Men hva med plassbehovet? Du må ha ekstra binger som kanskje kunne vært brukt til fødebinger?

– Ja, vi er avhengig av å ha reservebinger tilgjengelig. Huset har fleksible reservebinger som kan brukes når ammepurker og grisunger skal tas unna. Men noen reservebinger bør det være i en smågrisproduksjon uansett. Det vil alltid dukke opp behov for dem. Men det er klart at hvis du har 20 fødebinger til pulja uten ekstra binger, slik at du må gå ned på antall grisinger, så blir naturligvis regnestykket mindre lukrativt.

– Å lykkes med ammepurker krever vel at dere kjenner de enkelte purkene ganske godt?

– Ja, det er veldig viktig. Det er gull verdt å notere seg hva slags atferd og moregenskaper purkene viser. Vi bruker Samordner’n for å holde oversikt i grisehuset, men vi har også lagd oss et spesielt ark for å få med detaljene. På den ene siden av arket noterer vi ventilnummer, purkenummer, venta grising, grisingsdato, levende, døde, antall avvente og merknader på en side. På baksiden av det samme arket noterer vi avgang (dato/purkenummer/antall/årsak), leddbetennelser (dato/antall/osv), flytting (nr/fra purke nr/osv).

ALENE I KOMMUNEN

De har en formeringsbesetning med landsvin, og er for øvrig de eneste svineprodusentene i kommunen. De fem faste kundene bor derfor i nabokommunene rundt Hole. Nils-Erik kjører selv ut de ca 350 purkene de selger årlig. På denne måten blir han godt kjent med kundene, får tilbakemeldinger på dyra, og får anledning til å diskutere med andre svineprodusenter.

Frøhaugs får litt over 140 kull i året. De kunne nok gjerne ha tenkt seg at fødebingene hadde vært både bredere og lenger enn dagens 2 x 3,15 meter. Men huset er nå en gang slik det er, og de steller svært godt med den plassen de har til rådighet. Klimaet i fødeavdelingene er bra, og det er lite fluer. Hver uke rører de om gjødsla under fødeavdelingene, og det gjøres bevisst for å redusere flueplagen. Fluene trives der det er mye næring, og den er det mest av i møkka under fødeavdelingen.

MÅ TA STYRINGA

Et aktuelt spørsmål i den daglige drifta er for eksempel dette; hva gjør du hvis du får to kull med 20 grisunger i hvert?

– Hvis du lar purka ordne dette sjøl er det i hvert fall sikkert at mange ligges i hjel. Hos oss får de ikke ligge med 20 grisunger. Vi merker oss hvilke grisunger som er født først. Etter et halvt døgn går det bra å flytte dem over til ei annen purke. Det blir mye flytting både av grisunger og purker slik vi legger det opp, og det blir nok vanskeligere å få kabalen til å gå opp i en formeringsbesetning enn i en vanlig besetning. Vi trenger litt av en kortstokk med kaninmerker for å holde styr på hva vi gjør. Men det fungerer bra. Jeg synes vi klarer 10 grisunger ekstra på en ganske lettvint måte. Men det er viktig å velge ut ammepurker som er i godt hold, eter godt og tåler det. Vi legger til maksimum 10 grisunger, sier Mari og Nils Erik.

MELKEPRODUKSJON

– Noen purker griser for tidlig, eller har små, svake unger. Ungene kan da være for svake til å stimulere juret tilstrekkelig, og diinga fungerer dårlig. I slike tilfeller har vi hatt hell med å bytte hele kullet med ei som har griset samtidig og har store, livskraftige unger.

– Hvordan er erfaringen med eldre og unge purker?

– Det er ikke moro å ha for tynne ungpurker ved avvenningen, da de kan ha vanskelig for å komme i brunst. Det er faktisk verre enn å ha tynne eldre purker. Men tynne purker er en uting, synes Mari.

Noen nøkkeltall

Her er noen viktige nøkkeltall fra smågrisproduksjonen til Mari og Nils Erik Frøhaug. Tallene er hentet fra In-Gris 2003 og 2004.

Fra dato

01.01.03

01.01.04

Til dato

31.12.03

03.10.04

Antall dager

365

277

PRODUKSJONSOMFANG

Ant. avvente griser

1763

1405

Avvente per årspurke

24,5

26,0

Antall årspurker

72

71

KULLRESULTATER

Levendefødte per kull

12,4

12,0

Dødfødte per kull

1,1

1,1

Avvente per kull

11,6

11,1

Døde fram til avvenning

7 %

8 %