Kamp om maten gir tapte penger

Kamp om maten gir tapte penger

Konkurranse om fôret gir dårligere produksjonsøkonomi og dyrevelferd, viser en doktoravhandling ved Sveriges lantbruksuniversitet. Slåss grisene om maten blir tilveksten lavere, gruppene ujevne, og grisene blir mer utsatt for infeksjoner.

For å kunne bygge så billig som mulig og spare plass i grisefjøsa, satser svenske svineprodusenter gjerne på fôringsautomater i stedet for troer, som har større plassbehov. Fordelen med automatene er også at grisene kan bestemme selv når de vil spise. Men hvis det er for få fôringsautomater må grisene konkurrere seg imellom om både maten og spiseplassene. Selv om slaktegrisene i ei besetning teoretisk sett skal ha nok tid til å ta til seg nok fôr i løpet av et døgn kan konkurransen om fôret være alt for høy, mener veterinær Lotta Berg. I doktoravhandlingen sin ved Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) konkluderer Berg med at én fôringsautomat på 16 griser er for lite, selv med fri tilgang på fôr.

– Samme hvor få griser du har i gruppa, er én automat for lite. Hvis du synes det blir for dyrt med to automater, er det bedre å heller øke størrelsen på gruppene for å få ned kostnaden, sier hun.

LAVERE SNITTVEKTER

Over tre år gjennomførte hun et prosjekt med i alt 672 griser ved universitets forsøksgård Odarslöv utenfor Lund i Skåne. Grisene var delt inn i grupper på 16. Noen av gruppene delte på én fôringsautomat, mens andre grupper hadde tilgang til to automater i bingen.

Hvor mye, og når hvert individ åt fôr ble registrert ved hjelp av transpondere, mikrochips, i ørene.

Resultatene bekrefter tidligere forskning som viser at variasjonen i tilvekst og slaktevekt er større når grisene må konkurrere om fôret. Lotta Bergs studier, der hun har fulgt grisene mer individuelt, viser at produksjonsresultatene ble dårligere i de bingene der grisene bare hadde tilgang til én automat, enn der de hadde tilgang til to. I gjennomsnitt hadde grisene lavere daglig tilvekst og lavere slaktevekt. Tilveksten per dag lå i forsøket på 837 gram i grupper med én fôringsautomat, og på 862 gram i grupper med to automater. Avhandlingen viser også at spredningen i daglig tilvekst i gruppen var langt større i binger med bare én automat.

– Vi fikk flere små griser som åt for lite, og flere store griser som åt for mye i de bingene der vi bare hadde én fôringsautomat, sier Berg.

– Små griser gir dårlig produksjonsøkonomi, fordi det koster mye penger å la dem gå noen dager lenger for å oppnå høyere slaktevekt. Men det er også viktig å ha huske at du taper penger når grisene spiser for mye og omvandler fôr til fett, noe vi jo heller ikke vil ha, påpeker hun.

MANGE HUDSKADER

I tillegg til dårligere produksjonsresultater, viser avhandlingen at grisene er urolige og slåss mer når det bare er én automat i bingen. Det kunne Lotta Berg konstatere ved å se på omfanget av hudskader, som det var klart flere av i binger med bare én fôringsautomat.

– Skadene er smertefulle for grisene, og kan føre til infeksjoner og flere behandlinger av leddinfeksjoner, sier hun.

– Men det å måtte slåss for å få i seg mat betyr i seg selv redusert velferd for grisene.

Det var de fem minste grisene i gruppene på 16 som ble hardest rammet. Hos de minste grisene kunne Lotta Berg måle svekkelse i immunforsvaret i form av lavere antall hvite blodlegemer i grisenes blod. Berg sier at det er lett å tenke seg at dette kan føre til at disse grisene er mer utsatt for sjukdom, men dette er noe hun ikke har belyst nærmere i avhandlingen.

SPISER OM NATTA

Derimot har hun dokumentert at de minste grisene i de gruppene som bare hadde én fôrautomat åt en større andel av fôret om natten. Berg sier at det er vanskelig å si eksakt hvilke følger nattespisinga får for grisene. Om det å ta til seg fôret om natta fører til at de vokser dårlig har hun ikke undersøkt spesielt. Men hun konstaterer at dette har med grisens trivsel og velferd å gjøre. Å spise om natta er ikke noe griser normalt gjør hvis de får velge selv.

– Griser er dagaktive, sosiale dyr som helst spiser samtidig og hviler samtidig. Tvinges de til å spise om natten er mønsteret dens forstyrret. Det kan gi stress, uro og forstyrret søvn, sier hun.

Hun poengterer at i de bingene hvor grisene hadde to automater, spiste de minste grisene mye mindre om natten.

ALLTID TO AUTOMATER

Lotta Berg påpeker at utfordringen er å sørge for at de minste grisene spiser mer, og samtidig hindre at de store spiser for mye. Berg, som i dag arbeider som fylkesveterinær i Skåne, sier at det er vanskelig å beskrive det optimale systemet, fordi variablene er så mange, blant annet fôrtype, miljø i fjøset ellers, og om grisene har halm å bite i. Men hun påpeker at det er viktig at produsenter har dette med konkurranse om fôret med seg når de planlegger ombygging eller nybygg.

– De må ikke bare akseptere at selgeren av fôringsautomater sier at én automat holder til 16 griser, men tenke på hvordan dette påvirker konkurransen om maten og grisens atferd, sier hun.

Berg mener at samme hvor små grupper du har blir én automat for lite. Derfor anbefaler hun heller å gå opp i gruppestørrelse og ha to fôringsautomater for å redusere konkurransen. Hun påpeker også at det er viktig å ikke plassere fôringsautomatene for nær hverandre, slik at én gris kan holde vakt ved begge automatene samtidig og dermed hindre andre griser fra å spise.

– Dette er ikke noe annet enn en maktdemonstrasjon som bidrar til økt spredning i gruppene, sier Lotta Berg.

Så viser også doktoravhandlingen, som hun tok ved Institutionen för jordbrukets biosystem och teknologi ved SLU i skånske Alnarp, at også de største og tøffeste grisene blir påvirket av den harde konkurransen. De store grisene i bingene med én fôringsautomat spiste mer og ble mye feitere enn de store grisene i binger med bare to automater.