Kameraveiing gir resultater

Bildet: Endre Martin (t.v.) og Per Kåre Skjetnemark kjøpte og driver gården ­Salthammer nedre sammen.

De er fornøyd med det nye veiesystemet, som også gir andre fordeler. For om lag et år siden installerte de kameraveiing i slaktegrishuset sitt, GoProw.  Det er ikke mange som har gjort dette ellers i landet, men i Trøndelag finnes det flere. Slaktegrishuset, som brødrene bygget i 2019 på gården Salthammer nedre, har to like slaktegris­avdelinger med plass til 300 i hver. I hver avdeling er det installert fire fastmonterte kameraer over fire binger, slik at til sammen åtte binger over­våkes og fotograferes hele tiden.

Slik ser et av de fast­monterte kameraene ut over en av bingene.

To blå Skov-bokser tar imot signalene fra kameraene, bearbeider dem og sender informasjonen videre til en egen software som er installert på PC’en. Kameraene går 365 dager i året hvis det er griser der. 

Bra gjennomsnitt
Da Svin besøkte garden hadde kameraene siste døgnet tatt 198 bilder til sammen i hver avdeling, og vekta var i gjennomsnitt 48 kilo i hver avdeling. 

– Det er et ganske bra gjennomsnitt. Vi er fornøyd med tilveksten så langt. Det vi ser er at tilveksten kan variere mye fra dag til dag. Men det er normalt at det går litt i rykk og napp. Vi får også oppgitt fôrforbruket i forhold til tilveksten, samt at vi kan lese av vannforbruket til enhver tid. Alt dette er gode indikatorer på hvordan tilstanden er i de to avdelingene. Vi oppdager fort hvis noe er galt på den ene eller andre måten. Vi ser også at vi har opplevd forskjeller i fôrforbruk og tilvekst når vi kjører inn et nytt kraftfôrlass. Det skyldes som regel at Felleskjøpet har endret resepten noe. Men vi har truffet bra på vektene ved utslakting, og er ganske sikre på at vi sparer penger på å treffe riktig utslaktingstidspunkt. Vi har også redusert fôrforbruket noe, sier brødrene Skjetnemark.

Slik ser bildene fra fire ­kameraer som dekker fire binger i én avdeling på PC’en inne på ­kontoret.

Kjøpte garden
Per Kåre (storebror) og Endre Martin kjøpte gården sammen på det åpne markedet i 2016. De hadde begge drømt om å kunne bo og leve på en gard. Drifta var nedlagt de de overtok eiendommen, og kårfolket som de kjøpte av har borett der. Det første de gjorde var å starte med ammekyr. Men de ville ha flere ben å stå på, og så falt tanken på slaktegrisproduksjon. Men da måtte det bygges nytt, og det var dårlige tider i slaktegrisproduksjonen da de startet planleggingen. 

– «Krise i svinenæringa», skrev Trønder­avisa da vi startet å grave ut tomta. Timingen var kanskje ikke helt topp kan du si, men vi hadde begge to lyst, og i dag har økonomien rettet seg mye. Bygging av grisehus er et prosjekt som må avskrives over lang tid. En må bare leve med at det går opp og ned i denne næringa, sier Endre Martin. 

Stor egeninnsats
De gjorde veldig mye av grunnarbeidene sjøl, massekjøring, og montering av innredning. Slik greide de å få opp huset for snaut seks millioner kroner. Dette er et rent slaktegrishus med to like avdelinger. De har fast leverandør av smågris. Huset har tørrfôring, og det veies inn fôr til hver avdeling. 

– Da vi bygde skulle vi jo spare penger, så vi valgte å veie grisene manuelt. Men vi oppdaget jo fort at i travle onnetider og ellers så var det lett for at veiinga kunne bli utsatt. I dag ser vi veldig tydelig at vi ikke fikk gjort endringer raskt nok den gangen vi veide en gang i uka. Vi kom alltid på etterskudd, og det kan en fort tape penger på. Små marginer kan fort bli større pengebeløp i denne produksjonen, sier Skjetnemark.

De kjøpte systemet under landbruksmessa på Lillestrøm, og ga om lag 130 000 kroner for det eksklusiv montering. De tror at denne investeringen er nedbetalt i løpet av tre år, kanskje raskere. Og så slipper de jobben med å forstyrre grisene og gjøre den fysiske veiinga.