Kameraovervåkning skal bedre dyrevelferden

Bildet: Dette amerikanske Lorex-kameraet skal avløses av mer lokal teknologi som lettere kan følges opp.

Svin skrev om prosjektet, som går under navnet Pig Brother, da det startet opp i 2019, men det ruller altså videre. Målet er å komme så langt at alle de 96 bingene på ungråneteststasjonen kan kameraovervåkes på døgnbasis. Det er 11 unge råner av ulike raser i hver binge.  

Avl på sosial atferd
– Hensikten med dette er å utvikle metoder som gjør at vi ved hjelp av denne teknologien kan skape grunnlag for avl på sosial atferd hos råne-kandidatene. Det vil også kunne bedre dyrevelferden. I dag vet vi mye om grisens helse og tilvekst, men ikke så mye om atferd og aktivitet i grisebingen, forteller to av Norsvin­forskerne som er involvert i prosjektet, Øyvind Nordbø og Kristine Hov Martinsen.

Målet med overvåkningen er å få bedre oversikt over hvordan grisene beveger seg, hvordan de ligger og hvordan de går. I tillegg ønsker avls­forskerne å finne ut hvordan grisene fungerer sosialt. Hvis noe av oppførselen skulle vise seg å være arvelig, kan Norsvin avle på ønskete atferdsegenskaper. Dette vil bidra til å bedre velferden for dyra.

– Det er nybrottsarbeid å utvikle teknologi som kan skape grunnlag for avl på sosial atferd, sier Kristine Hov Martinsen.

Mer enn 3000 råner er innom Delta i løpet av et år. De bor der fra de er ca. 30 kilo, og alt som spises av fôr blir veid. Tilveksten blir også registrert. Snart blir også atferden lagt under lupen. 

Må registrere individet
– Men det gjenstår noen utfordringer når det gjelder både teknologi og registrering av enkeltdyr. Vi samarbeider blant annet med NTNU Gjøvik og Os Id-fabrikk om dette. Vi må utvikle øremerker som gir sikker identifikasjon, og er utformet slik at de kan gi enkel avlesning av dataene. Vi vil finne ut hvor grisene til enhver tid er. Deretter skal vi knytte aktiviteten til det enkelte individet. Vi tror at grisens aktivitetsmønster kan si noe om hvordan grisen har det, sier avlsforsker Øyvind Nordbø. 

– Vi har mange utfordringer når det gjelder teknologi og registrering av enkeltdyr. Vi vil vite hvor grisene er og hva de gjør til enhver tid, og knytte informasjonen opp mot enkeltrånen, sier Øyvind Nordbø.

Avles vekk?
Et konkret eksempel på atferd kan være dette med halebiting. Norge er som kjent et av de få landene i verden som ikke tillater halekupering av griser. Til tross for det har vi ikke noe stort problem med halebiting, men alle som jobber i norske grisehus vet at hale­biting også forekommer her fra tid til annen. Hvis en kan klare å finne griser som ikke vil bite andres haler, vil det kanskje være mulig å avle mot hale­biting.

Over hele verden økes oppmerksomheten om dyrevelferden til husdyra våre. Som en stor internasjonal aktør i genetikkmarkedet vil Topigs Norsvin kunne få store konkurransemessige fortrinn, hvis en lykkes med dette.