– Juster kornprisen for bedre kvalitet

Det mener korn- og svineprodusent Harald Bøhnsdalen på Kjus søndre i Leirsund, like nord for Lillestrøm. 

– Jeg mener at mottaksanleggene gjør bonden en bjørnetjeneste ved å forsøke å presse inn nesten alt kornet mellom 20. august og 20. september, og godtar vanninnhold helt opp til 30 prosent. Det blir verken penger i pungen eller god kraftfôrkvalitet av dette. Norske griser er storforbrukere av norskproduserte kornråvarer, sier han. 

Dagens griser er toppidrettsutøvere som må behandles deretter. Friske dyr skal ha friskt fôr. Da må vi produsere bedre kvalitet, og justere prisløypa for korn slik at vi unngår tilstander som vi har sett de to-tre siste sesongene. Operatører av kornmottak må se på seg selv som mer enn kornmottak. De tar imot råvarer til kraftfôr eller matmjøl. Det kreves dessuten voldsom transportkapasitet når nesten alt skal fraktes i travle høstetider. I stedet kan vi utnytte transport som frakter kraftfôr/såkorn/gjødsel senere i sesongen. Det blir billigere, og gir mulighet for å frakte varen dit den skal brukes. Det gir også bedre sorteringsmuligheter, sier Bøhnsdalen. 

Mange kan gjøre litt
Han mener at mange kornprodusenter kan gjøre litt for å kjøle ned og ta vare på avlinga på gården en kortere periode for å unngå å presse alt inn på kort tid. For kornkvaliteten, altså å unngå lagerskader og toksiner, er det viktig at kornet kjøles ned og tørkes raskest mulig etter høsting, uansett om dette skjer på gården eller ved kornmottaket. De siste åra har vi sett at store mottaksanlegg av korn har måttet lagre korn ute fordi anleggene ikke har greid å svelge unna og tørke ned raskt nok. Hvis prisløypa hadde premiert de som ville gjøre litt for å unngå direkte levering fra jordet, så kan mye være oppnådd, mener han.

– Felleskjøpet har mottaksplikt, ja, men ikke for å ta imot alt i løpet av en måned, sier Harald Bøhnsdalen. Han foreslår å justere kornprisen noe ned i de ukene hvor leveringstrykket er som verst, for så å justere dem over dagens nivå for eksempel i tida fram til 1. nov­ember. Det vil etter hans mening gjøre mye for mulighetene til å heve kornkvaliteten. Som korn- og svineprodusent setter han likhetstegn mellom mat og fôr, og er opptatt av kvalitet i hele verdikjeden. 

Harald Bøhnsdalen inspiserer kvaliteten på vinterlagret hvete som snart skal leveres.

Ny struktur
Det er mye som har forandret seg i norsk kornproduksjon de siste åra, og dette har forsterket utfordringene. 

– I 2011, 12 og 13 hadde vi også vanskelige høster, men avlingene var ikke så store. Derfor ble det ikke samme trykket på mottaket av korn. Men i forhold til 2015, 16 og 17 har kornproduksjonen gått opp fra 0,9 til 1,2 – 1,3 millioner tonn. Og strukturen har endret seg voldsomt. Mindre møller er kjøpt opp og lagt ned. Mange eldre gardstørker er lagt ned, eller er ute av drift. Produsentene er færre, men treskerne er vesentlig større. For mange handler det nå bare om å få kornet levert. Bli kvitt risikoen. Jeg hører til og med bønder som sier at de ikke ville kjøpt tilbake det de nettopp har tømt i tippesjakta som fôr. Da har vi et alvorlig holdnings- og strukturproblem. Og folk pusher grenser. Sår du 300 dekar med sen hvete, så kan du ikke forvente at andre skal ordne opp i det når vekstsesongen blir for kort og høsten slår seg vrang. Matproduksjon er en sammenhengende verdikjede, og alle må ta sin del av ansvaret. I Sverige er det krav til maksimumstid (48 timer) mellom kornhøsting og nedkjøling/nedtørking i økologisk kornproduksjon. Hvilke krav stiller vi til kvalitet og leveringsbetingelser i produksjonen av norsk korn som går til fôr og mat? spør Bøhnsdalen. 

Juster prisløypa
Han foreslår å justere prisløypa for korn slik at prisene går litt ned i de innhøstingsukene hvor leveringspresset er som verst. Deretter kan prisene justeres litt opp i ukene før 1. november. Slik kan kornprodusenter stimuleres til å ta større ansvar for avlingene sine lenger på garden. Den vanlige prisoppgangen for korn som kommer ved nyttårstider bør etter hans mening fortsatt være som den er. Det koster å bygge lagrings- og tørkeanlegg, og størst mulig del av denne verdiskapningen bør ligge igjen på norske gardsbruk. Bøhnsdalen vil altså premiere de som yter litt ekstra for å ta vare på kornkvaliteten hjemme. Det er en bedre løsning enn å tømme tonnevis av korn på asfalten under åpen himmel slik vi har sett eksempler på de siste høstene. Da slipper en også å bygge opp dyr og stor kapasitet på de store mottakene som det egentlig ikke er behov for resten av året. Det vil gi bedre økonomi for alle, mener han.

– Hvis folk ikke gidder å ta denne jobben, så må de antakelig mene at kornprisen i den travleste perioden på høsten er grei nok. Vi betaler også mjølk og svinekjøtt etter sesongmessige behov. Dette kan vi i større grad gjøre også når gjelder korn. Det vil gjøre det enklere å produsere kvalitet, mener Harald Bøhnsdalen.