Jurutviklingas betydning for mjølkeproduksjonen

Jurutviklingas betydning for mjølkeproduksjonen

Undersøkelser viser at hvordan en spene brukes har stor innvirkning på mjølkeproduksjonen til denne spenen. Allerede etter ett døgn hvor spenen ikke tømmes, reduseres mjølkeproduksjonen.

God mjølkeproduksjon hos purka er en vesentlig faktor for å oppnå god tilvekst på grisungene i dieperioden. Mjølkeproduksjonen påvirkes av flere forhold:

• antall mjølkeproduserende celler i jurkjertelen• jurets tilgang på næringsstoffer som brukes i mjølkeproduksjon• nivå av hormoner som har innvirkning på mjølkeproduksjonen• tømming av mjølkekjertelen

GRISUNGEN ”BESTILLER” SELV MJØLKEMENGDEN

Undersøkelser har vist at de midterste kjertlene (nr. 4 og 5 forfra) er best utviklet og inneholder flest mjølkeproduserende celler rett før grising. Det er forholdsvis store forskjeller på spenene. I løpet av de første fem dagene tilpasses hver spene grisungens evne til å suge, og etter fem dager er forskjellene mellom spenene mye mindre enn de var ved grising. Grisungens massering av juret i løpet av denne perioden virker altså inn på hvor mye mjølk kjertelen kommer til å produsere. Fem dager etter grising er gjerne kjertel nummer tre forfra størst, og i denne undersøkelsen var det som oftest den grisungen som var størst ved fødsel som brukte denne. Det er sammenheng mellom grisungens tilvekst og antall mjølkeproduserende celler i kjertelen.

DIEGIVNING

Diegivningsprosessen startes av at purka grynter på en spesiell måte for å tilkalle grisungene. Etter ei stund endres gryntinga og får en raskere frekvens, og nå gir purka ned i ca. 20 sekunder (figur 1). Det er vesentlig at denne kommunikasjonen mellom purka og grisungene ikke forstyrres.

Purkas jur har ingen cisterne hvor mjølka samles opp, slik vi finner til en viss grad hos ku, og spesielt hos geit. Dette gjør at det er helt nødvendig med en periode med stimulering av juret før nivået av oxytocin øker, som igjen gjør at musklene rundt de små hulrommene som de mjølkeproduserende cellene danner (alveolene) trekker seg sammen og mjølka strømmer ut.

Hver kjertel hos purka har en kapasitet på 100-150 ml. Ved et måltid får hver grisunge ca. 30-40 ml. Det er altså nokså mye mjølk igjen i juret når diegivinga avsluttes. Mekanismen som gjør at nedgivinga stopper mens det fremdeles er mye mjølk i juret og oxytocinnivået er høyt er ukjent. Mye tyder på at det er liten variasjon mellom purker i hvor lenge nedgivinga varer, men kanskje er trykket/mjølkestrømmen ulik?

Forskjeller i mjølkeproduksjon mellom purker kan også ligge i diegivingsfrekvensen.

RÅMJØLK – ENERGI OG IMMUNFORSVAR

Morkaka hos gris er slik at det ikke overføres immunstoffer fra mor til foster. Dermed er grisungen helt avhengig av å få tilført råmjølk raskt etter fødsel. Nyere danske undersøkelser tyder på at grisungene må få i seg en viss mengde immunstoffer for å overleve, men denne mengden var relativt lav. En større mengde vil imidlertid gi et bedre immunforsvar. Normalt tar grisunger opp 300- 450 ml råmjølk det første levedøgnet.

Energien i råmjølka er nesten like viktig for grisungen som immunstoffene. Grisunger er født med svært små energireserver, og er derfor avhengige av tilførsel av energi for å klare seg. Undersøkelser har vist at grisunger har energireserver til å overleve i bare ca. 11 timer ved 18 oC, dersom de ikke får i seg råmjølk. Til sammenligning kan lam klare seg i 55 timer ved en temperatur de opplever som like lav. Innholdet av laktose (mjølkesukker) og protein er nokså konstant i purkemjølk, men innholdet av fett kan variere noe. Dette gjør at det kan variere mellom purker hvor energirik mjølka er.

HVORDAN UTVIKLER SPENER SOM IKKE ER I BRUK SEG?

Ved hjelp av plaster ble noen spener gjort utilgjengelige for grisungene i et dansk forsøk. Resultatet fra denne undersøkelsen viste at det var viktig at spenene ble brukt etter at råmjølksperioden var over. Signalet om å starte mjølkeproduksjonen kommer dermed etter at råmjølksperioden er over. Ei spene som ikke har vært benyttet i løpet av ett døgn, men som deretter blir benyttet, har en lavere mjølkeproduksjon enn ei spene som har vært i bruk hele tida. Det ga tydelig utslag på grisungenes tilvekst. Dette utslaget var enda større for spener som ikke hadde vært brukt på to dager, og en stor andel av grisungene forlot disse spenene. Etter tre dager med plaster var det ingen grisunger som ville ha spenen.

HVOR LENGE ETTER FØDSEL KAN DET LEGGES TIL GRISUNGER?

Etter fødsel går det litt tid før grisungene har etablert faste spener. Dette gjør at flere spener benyttes de første dagene enn det er grisunger til. Resultatene med plastring av spenene viste imidlertid at spenene ikke bør ha vært ubenyttet mer enn en, kanskje to dager dersom de skal mjølkes opp igjen (se figur 2).

PROLAKTIN ER VIKTIG FOR MJØLKEPRODUKSJONEN

Det er flere hormoner som er involvert i vekst av jurvev og i oppstarten av laktasjonen. Opprettholdelse av mjølkeproduksjonen er derimot styrt av færre hormoner. Prolaktin signaliserer at det skal sendes næringsstoffer til juret, slik at det kan produseres mjølk. I forsøk er det vist at dersom prolaktin hemmes tidlig i dieperioden, vil ikke mjølkeproduksjonen øke. Det er (dessverre) ikke påvist gunstig effekt av å injisere ekstra prolaktin. Det er sett at en E.coli-infeksjon reduserer prolaktinnivået i blodet hos purka. En slik infeksjon vil dermed bidra til å redusere mjølkeproduksjonen.

SKAL UNGPURKER LIGGE MED STORE KULL?

Det er gjort undersøkelser både i Norge og utenlands for å se på om mjølkeproduksjonen til en spene i 2. laktasjon er påvirka av om den ble benyttet i 1. laktasjon. Verken den norske eller den danske undersøkelsen tyder på at det er negative effekter av at spener ikke ble benytta i 1. laktasjon. I forsøk gjort tidlig på 90-tallet ble det påvist redusert mjølkeproduksjon de første to ukene av dieperioden dersom spenen ikke hadde vært i bruk i forrige laktasjon.

Undersøkelser har vist at ei purke som mjølker godt i en laktasjon sannsynligvis også vil mjølke godt i neste laktasjon.

Figur 1: Figuren viser hvordan kommunikasjonen mellom purka og grisungene går under ei diegivning.  

Varighet

Purka

Grisungene

ca. 1 min

Grynter

→

Samles, finner ei spene

ca. 1 min

Oxytocin

←

Masserer

ca. 1 min

Grynter raskere

→

Sutter sakte

10-15 sek

Gir ned mjølk

→

Sutter raskt

0-30 min

Stimulering

←

Masserer