Jubilanter som satset på slaktegris

Jubilanter som satset på slaktegris

Det var ingen enkel beslutning å ta. Først ble det lagd tegninger for utvidelse i gamlefjøset. Men ved nærmere ettersyn ble det både billigere og bedre å bygge nytt inntil det gamle.

– Vi er veldig glade for at vi gjorde det i dag. Å utvide produksjonen i gamlelåven hadde ikke blitt bra. Det ville blitt lavt under taket, kronglete og dyrt å utvide slaktegrisproduksjonen her, sier Karen Margrethe Hommelstad Os. Hun var 50- årsjubilant i januar, og driver garden Hommelstad i Hamar kommune sammen med mannen Inge Os. Også han blir 50 i år, men ikke før i mai. Sammen har de to store jenter, Karoline og Andrea.

Kornproduksjon, gris og skog er produksjonsformene. Men både Karen Margrethe og Inge jobber ganske mye utenfor garden, hun som hjelpepleier på rehabiliteringsavdelingen på sjukehjemmet i Vang, og han som altmuligmann ved idrettshallen i Stange vinterstid. I praksis stiller derfor hele familien opp når det gjelder stell og drift av grisehuset. Når begge er borte, stepper Tor Stian Olstad inn.

Det var faren til Karen Margrethe som begynte med slaktegris, 600 i året i hovedlåven. Ved årstusenskiftet kom Karen Margrethe og Inge fram til at de måtte velge om de skulle utvide produksjonen eller avvikle. Det var en vanskelig prosess, hvor argumentene ble veid fram og tilbake. Maskin og Fjøsteknikks folk hjalp til med forslag til løsninger, og de første tegningene var å utvide i den eksisterende låven. Men de kom fort fram til at det ville bli både kostbart og tungvint. Både folk og dyr ville tjene på å bygge en ny vinkel inntil eksisterende låve og grisehus, sjøl om korntørka i låven måtte rives ned, og de gamle grassiloene fra kutida ble gjort om til korntørker. De nye slaktegrisavdelingene har vært i bruk i seks-sju år.

I det nye huset er det to avdelinger, hver med plass til 18 og 24 binger. Til sammen er det i dag kapasitet og konsesjon til å produsere nærmere 2300 slaktegriser i året, men i praksis får de ikke nok griseunger til å utnytte hele kapasiteten.

Karen Margrethe legger stor vekt på å ha det trivelig rundt seg. Derfor er det flislagte gulv både i fôrrommet, kontoret og dusjen, som ligger i den gamle låven. Det er rent og trivelig alle steder, og de har fylt lecakuler i den utvendige gjødselkummen for å unngå å skape for mye luktproblemer for naboene.

– Jeg er ganske opptatt av dette. Så hvis det er luktforskere som leser denne artikkelen så kan du gjerne skrive at vi er motivert for å være med på forsøk som har med lukt fra grisegarder å gjøre, sier Karen Margrethe Hommelstad Os.