Jordbruksoppgjøret 2008

Jordbruksoppgjøret 2008

Når dette leses er utfallet av vårens jordbruksforhandlinger kjent. Her kan du lese hva jordbrukets og statens forhandlingsutvalg mente om grisen i sine opprinnelige krav og tilbud.

Jordbruket krevde i utgangspunktet 3,3 milliarder kroner, pluss 150 millioner til et investeringsprogram, først og fremst på grunn av nye dyrevelferdskrav i melk- og eggproduksjonen.

For gris krevde jordbruket en heving av målprisen på to kroner kiloen per kilo slakt, noe som tilsvarer 246 millioner kroner av jordbrukets totale målpriskrav på 1825 millioner kroner. Bøndene krevde også økt kornpris på 30 øre kiloen. Økte kraftfôrkostnader som følger av dette tas ut i markedet. Bøndene ville med andre ord ikke endre prisnedskrivningstilskuddet på norsk korn brukt i kraftfôrproduksjon.

Advarte mot sterk svinestimulering

Om svineproduksjonen ellers skriver jordbruket blant annet i kravet at det «advarer mot å stimulere svineproduksjonen for mye i årets oppgjør. Nå må situasjonen normaliseres, og fokuset må være å sikre økonomien i svinenæringa på lengre sikt, og unngå nye prisfall».

Jordbruket konstaterer i kravet at «dagens tilskuddsprogram langt fra kompenserer for strukturulempene i norsk svineproduksjon. Dette kan være en viktig årsak til at mange mindre besetninger har lagt ned produksjonen sin de siste åra», heter det.

Bøndene krevde derfor at distriktstilskuddet for Vestlandet videreføres til også å omfatte Aust- og Vest-Agder. Husdyrtilskuddet for avlsgris (1-35) bør økes med kr 150 per avlsgris. Og bunnfradraget reduseres med 2000 kroner, skriver jordbruket.

Perioder uten målpris

For å kunne øke markedsprisene tilstrekkelig uten å komme i konflikt med avtalt støttenivå i WTO, ba blant annet jordbruket om dette; «Omsetningsavgiften for sau, purke og råne settes ikke høyere enn kostnadene med å finansiere opplysningsvirksomhet og faglige tiltak. Når en ikke har administrert pris, skal en heller ikke regnes inn i AMS. Dette brukes blant annet som argument for ikke å notifisere AMS på kylling fra 2007. På samme måte kan en tenke seg at hvis en ikke har administrativ pris i deler av året, skal det heller ikke svares AMS for det volumet som produseres i disse delene av året. I perioder uten målpris har heller ikke markedsregulator forpliktelser til å ta ut målprisen», skrev jordbruket. Slik kan altså prisen økes i perioder. Bøndene foreslo derfor å vurdere målprisen på gris opphevet i perioden 15. oktober til 31. desember. I denne perioden kan en da heller ikke bruke omsetningsavgifta til markedsregulerende tiltak, men mottaks- og forsyningsplikten skal også gjelde i disse periodene, mente bøndene.

De foreslo at langsiktige løsninger knyttet til AMS for å sikre prisuttak i markedet bør utredes av ei arbeidsgruppe, og at eventuelle endringer må kunne gjennomføres fra 1. juli 2009.

AMS-enighet

Statens første tilbud til jordbruket hadde en ramme på 1,6 milliarder kroner, hvorav hele 1255 millioner utgjorde økte markedspriser, og bare en mindre del økt budsjettstøtte. Men staten var langt på vei enig med jordbruket i at notifisert AMS kan reduseres med flere hundre millioner (400) slik bøndene antydet. Staten syntes også at forslaget om å la ei arbeidsgruppe jobbe for å finne mer langsiktige løsninger knyttet til AMS var fornuftig.

Staten la i tilbudet sitt opp til å øke målprisen på svinekjøtt med kr 0,65 per kilo fra 1. juli 2008, og ytterligere kr 0,55 fra 1. januar 2009.

Målprisen på korn ble foreslått økt med 17 øre, altså 13 øre lavere enn bondekravet. Men mens bøndene ville ha uendret prisnedskrivningstilskudd gikk staten inn for å redusere dette med fem øre kiloen, slik at kraftfôrprisen fikk en beregnet økning på 22 øre kiloen.

For å produsere én kg svinekjøtt trengs ca 4,3 kg med fôr. Økte fôrkostnader vil derfor stikke av med 95 øre av den totale målprisøkningen på 120 øre. Det er verdt å merke seg at siste året har svinenæringa fått økte kraftfôr- og slaktekostnader tilsvarende ei krone per kilo kjøtt.

Få strukturgrep

Staten ønsker ingen strukturgrep for å demme opp for den galopperende strukturendinga i næringa. Dyretallstøtten var urørt i statens opprinnelige krav, selv om landbruket krevde en økning på 150 kroner for hver av de 35 første avlspurkene i dyretallstøtta. Avløsertilskuddet ble foreslått økt 44 kroner for hver avlspurke, og to kroner per slaktegris. Her var kravet en økning på henholdsvis 132 og 5 kroner. Staten foreslo å øke maksimalbeløpet med 2500 kroner opp til 58 000 kroner, mens kravet var en økning på 8300.

Dette er AMS

• Aggregate Measurement of Support (AMS)(Oppsummert støttenivå)

• I WTO-avtalen har Norge forpliktet seg til at denne støttenikke skal overstige 11 449 millioner kroner

• Hvis den gjør det, snakker vi på godt norsk om gul, handelsvridende støtte

• Statens forhandlingsutvalgs AMS-prognose for 2008antydet et handlingsrom opp mot 700 millioner kroner