Jordbruksforhandlingene

Jordbruksforhandlingene

Norsvins fylkeslagsledere og styret møttes 7.– 8. januar for bl.a. å diskutere hovedpunktene i Norsvins innspill til Jordbrukets forhandlingsutvalg.

For svinenæringa vil kommende jordbruksforhandlinger bli helt spesielle. Alt tyder på at målprissystemet vil bli fjernet fra 1. juli i år og at eksisterende markedsordning må endres på mange punkter. Etter fjorårets forhandlinger ble det nedsatt ei arbeidsgruppe for å utrede ny markedsordning for kjøtt og egg. Gruppa vil komme med en rapport 10. februar. Norges Bondelag vil behandle saken i ekstraordinært representantskapsmøte 25. februar. En ny ordning vil sannsynligvis føre til at sikkerhetsnettet blir radikalt endret, og at svingningene i økonomi vil bli større. Dersom eksisterende landbrukspolitikk skal videreføres, vil det kreves nye og forsterkede virkemidler. Vil jordbruksforhandlingene heretter kun omfatte budsjettstøtte (tilskudd), eller vil det gis muligheter i forhold til inntektsutvikling ? Alt tyder på at Nortura vil bli gitt et prisnoteringsansvar (dominerende aktør) og at mottaksplikten kontra nivået på fraktordningene blir helt sentrale. Det hele må imidlertid fungere innenfor konkurranselovens rammer.

Norsvins kommende innspill til Jordbrukets forhandlingsutvalg vil i stor grad formes etter mulighetene som gis innenFjorårets for den nye markedsordningen. Inntil så lenge må vi fokusere på informasjon om utviklingen av økonomien i svinenæringa og dokumentere kostnadsveksten.

Regjeringen har en ambisjon om landbruk i hele landet og en variert bruksstruktur. Flere av våre krav er nødvendig for å nå disse målene.

Hovedpunktene vil være:

-Økt satsing på strukturgrisen: 1.000 kroner per avlspurke i produksjonstilskudd for hver av de 35 første purkene. Vurderer å kreve ytterligere 500 kroner per avlspurke i områder som gis distriktstilskudd på kjøtt. Dette må være friske budsjettmidler.

-Sterk økning i prisnedskrivningstilskudd. Dette ble redusert med seks øre i fjor, og mye av den kraftige kostnadsveksten på kraftfôr må tas her.

-Radikal styrking av fraktordningene for korn/kraftfôr.

-Kvalitetsbetaling av kornet i forhold til verdi i kraftfôret. Ulik prising av sorter ?

-Styrking av velferdsordningene.

-Satelittene gis avløsertilskudd og dyretallstøtte ut fra produksjonsomfang.

-Økte avskrivningssatser driftsbygninger.

-Investeringsmidler til driftsbygninger til svin.